09.01.23
Borgarting lagmannsretts dom av 9. januar 2023 om avgiftsplikt på fjernleverbare tjenester fra utlandet til forbrukere i Norge.
Saksforholdet var at det svenske selskapet, Pregonor AB, leverte ulike rådgivningstjenester via epost og telefon til forbrukere i Norge fra Sverige. Basert på en konkret helhetsvurdering av tilknytningen mellom omsetningen og Norge etter oppskrift fra vurderingene i Rt-2006-264 (Ifi Oy), hadde skattekontoret i sitt vedtak konkludert med at rådgivningstjenestene Pregonor solgte til norske forbrukere i Norge var avgiftspliktig som innenlands omsetning etter mval. § 3-1.
Lagmannsretten var i motsetning til tingretten enige med skattekontoret og konkluderte med at rådgivningstjenestene Pregonor solgte til norske forbrukere var avgiftspliktige som innenlands omsetning etter mval. § 3-1.
I begrunnelsen viste retten til at tilknytningskravet som oppstilles av Høyesterett i Ifi Oy-dommen - om det foreligger en tilstrekkelig tilknytning mellom omsetningen og Norge- gjelder omsetningsbegrepet som sådan og er ikke avgrenset til omsetning av varer som var temaet i Ifi Oy-dommen. Mval. § 3-30 kunne ikke innebære en innskrenkning av avgiftsplikten for tjenester som ellers ville vært avgiftspliktige som innenlands omsetning. Retten viste i denne sammenheng til at den var uenig i rettsanvendelsen som ble lagt til grunn i Lagmannsrettens dom i LB-2016-106840 (Teleworld).
I den konkrete vurderingen av om det forelå tilstrekkelig tilknytning mellom omsetningen av de fjernleverbare tjenestene og Norge viste retten til at så å si alle rådgiverne som leverte tjenester for Pregonor AB var norske næringsdrivende, som drev næringsvirksomhet i Norge. Telefoniløsningen innebar at det kun var kunder med norskregistrert telefon som kunne benytte tjenestene. Det var således tale om norske tjenesteytere som leverte tjenester til norske kunder og tjenestene ble markedsført gjennom norske domener, på norsk, som «Norges største rådgivningstjeneste på nett».
Sist oppdatert 07.02.23
