Skattedirektoratet har nylig avgitt en bindende forhåndsuttalelse om hvorvidt en bedrift kan yte et driftstilskudd til en kantineoperatør uten merverdiavgift.
Innsender ønsket en avklaring av konsekvensene av at brukerne av kantinen betaler gjennom lønnstrekk via arbeidsgiver. Skattedirektoratet presiserer at brukernes betalingsmåte i seg selv er mindre relevant for merverdiavgiftsstatusen på driftstilskuddet fra arbeidsgiver til kantinen.
Skattedirektoratet viser til at spørsmålet er om driftstilskuddet er vederlag for en avgiftspliktig ytelse fra kantineoperatøren til tilskuddsgiveren. I det henseende er de forhold som kan tyde på at kantineoperatøren driver for egen regning og risiko mer sentrale, for eksempel dersom de ansatte kan velge å tre ut av en kantineordning dersom de er misfornøyd, og størrelsen på et eventuelt driftstilskudd. Eventuelle vilkår for driftstilskuddet kan også ha betydning. For eksempel, hvis en arbeidsgiver gir et tilskudd til kantinen for å sikre at de ansatte får subsidierte måltider, og tilskuddet reguleres av en avtalemekanisme som sikrer brukerne måltider til en gitt pris, vil dette driftstilskuddet flytte risikoen for driften av kantinen over på tilskuddsyteren fra kantineoperatøren.
Oppsummert konkluderer Skattedirektoratet med at driftstilskudd til kantineoperatør kan anses som vederlag for en avgiftspliktig ytelse dersom tilskuddet er knyttet til en konkret motytelse, og at måten betalingen fra brukerne innbetales på er mindre relevant for denne vurderingen. Hvis tilskuddet er gitt uten krav om spesifikke motytelser, vil tilskuddet gjerne anses som en ikke-avgiftspliktig overføring. Dette betyr at det er viktig å vurdere den konkrete avtalen og forholdene rundt kantinetilskuddet for å avgjøre om det er avgiftspliktig eller ikke. I det aktuelle tilfellet ble konklusjonen avgiftsplikt, ettersom driftstilskuddet var av slik størrelse at kantineoperatørens risiko ble betydelig redusert.
