10.03.23
Saken gjelder gyldigheten av Skatteklagenemndas vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift for omsetning av såkalte stabilitetsstudier til utlandet. Saken gjelder spørsmål om en tjeneste kalt "stabilitetsstudie", som selskapet Fresenius Kabi Norge AS leverte til legemiddelfirmaer i utlandet, oppfyller vilkårene for å være fritatt for merverdiavgift i Norge.
Tjenesten bestod av tre elementer; (i) produksjon av et testprodukt, (ii) analyse av testproduktets holdbarhet under forskjellige forhold, og (iii) utarbeidelse av en rapport som beskriver testproduktet, testingen og testresultatene. Testproduktet måtte produseres ved selskapets fabrikk i Norge, mens analysen av testproduktet og utarbeidelse av rapporten kunne utføres hvor som helst i verden. Rapporten ble levert elektronisk og kunden skulle bruke den som dokumentasjon på produktets holdbarhet i søknadsprosess eller rapportering til legemiddelmyndighet i utlandet.
Fresenius Kabi Norge AS anførte prinsipalt at stabilitetsstudiene var en innsatsfaktor i virksomheten med produksjon og salg av varer til utlandet og derfor var fritatt for merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 6-21, jf. § 4-2. Subsidiært anførte selskapet at selskapets salg av stabilitetsstudier måtte anses som omsetning av "fjernlevere tjenester" jf. mval. § 6-22 (2) og atter subsidiært at stabilitetsstudier måtte anses som tjenester som er "helt ut til bruk" utenfor Norge, slik at tjenestene var fritatt for merverdiavgift etter mval. § 6-22 (1). Når det gjaldt den subsidiære og atter subsidiære anførselen var partene enige om at produksjonen av testproduktet var stedbundent mens selve testen og utarbeidelsen av rapporten etter sin art kunne utføres hvor som helst og var fjernleverbar. Det var enighet om at de ulike elementene var integrerte på en slik måte at de for avgiftsformål måtte anses som én samlet/sammensatt tjeneste.
Retten kom til at stabilitetsstudiene var selvstendige tjenester som var «helt ut til bruk» i utlandet og dermed fritatt for merverdiavgift etter mval. § 6-22 første ledd.
Etter lagmannsrettens syn kunne ikke stabilitetsstudiene anses som innsatsfaktor i den eventuelle etterfølgende produksjonen av legemidlene jf. mval. § 6-21 (den prinsipale anførselen). Når det gjaldt den subsidiære anførselen, viste retten til at selv om produksjon av testproduktet i Halden var en nødvendig forutsetning for å kunne levere selve rapporten, var kundens hovedformål med anskaffelsen av tjenesten (stabilitetsstudiet) å få dokumentasjon for holdbarheten – dvs. selve testrapporten. Lagmannsretten uttalte at det var nærliggende å anse levering av stabilitetsstudier som fjernleverbare tjenester, men at det uansett ikke var nødvendig å ta stilling til dette da retten uansett mente at tjenestene var helt ut til bruk i utlandet jf. mval. § 6-22 første ledd. Retten viste i denne sammenheng til at det utelukkende er hvor kjøperen bruker tjenesten som er av betydning, og kjøpernes eneste formål med å bestille stabilitetsstudiene var å få dokumentasjon til bruk ved søknader om markedsføringstillatelser i utlandet.
Sist oppdatert 15.01.24
