24.06.24
Saken gjaldt spørsmål om selskapet Boozt Fashion AB ("Boozt") hadde rett til å registrere seg i den forenklede registreringsordningen etter merverdiavgiftsloven § 14-4, såkalt VOEC-registrering. Saksforholdet var at Boozt, som er hjemmehørende i Sverige og som driver netthandel med varer til forbrukere i 14 land, inkludert Norge, ønsket å endre sin registrering i Merverdiavgiftsregisteret fra ordinær registering til forenklet registrering. Ved å registere seg i den forenklede registreringsordningen får Boozt tollfritak på tollbelagte varer.
Etter merverdiavgiftsloven § 14-4, jf. § 3-1 andre ledd jf. § 2-1 tredje ledd, har selskaper uten forretningsted eller hjemsted i Norge, som leverer varer med lav verdi til forbrukere i Norge, mulighet til forenklet registrering. Lagmannsretten vurderte om Boozt oppfylte vilkårene for slik registrering. Det sentrale spørsmålet var om selskapet hadde avgiftspliktig innenlands omsetning eller ikke, i rettspraksis formulert som et spørsmål om det dreier seg om salg "i" Norge eller "til" Norge.
Retten vurderte, i motsetning til Skatteetaten, at selskapet hadde omsetning "til" Norge, og at Boozt dermed hadde rett til å registrere seg i den forenklede registreringsordningen. Retten viste til at Høyesterett har formulert vurderingen av om det foreligger omsetning "i" Norge eller "til" Norge som en konkret helhetsvurdering av om det foreligger "tilstrekkelig tilknytning" mellom omsetningen og Norge.
Lagmannsretten bemerket i sin vurdering at det ikke er avgjørende at det skjer direkte markedsføring mot norske kunder, og at en del kommunikasjon og avtalevilkår står på norsk. Retten viste til at det ikke fremgår av forarbeidene at internasjonale netthandelsplattformer ikke skal kunne markedsføre sine produkter mot kunder i Norge. Tvert imot ble det vurdet at direkte markedsføring mot kunder i ulike land er en naturlig del av virksomheten til internasjonale netthandelsplattformer. Videre blir det påpekt at den teknologiske utviklingen de senere år, har gjort det enkelt å oversette nettsider og avtalevilkår til norsk. På denne bakgrunn ble det bemerket at det bør utvises forsiktighet med å tillegge slike forhold for stor betydning, men heller legges større vekt på hvordan virksomheten er organisert og drevet, og hvor mye av denne som skjer i Norge.
Retten viste videre til at Boozt driver en global netthandelsvirksomhet med salg til 14 europeiske land, hvorav salg til Norge utgjør mindre enn 15 prosent av omsetningen. Lagmannsretten bemerket at selskapet ikke har noen ansatte i Norge og at nettsiden og avtalevilkår tydeliggjør at kjøpsavtaler inngås med et svensk selskap. Retten påpekte også at markedsføring og reklamekampanjer koordineres globalt, og at den markedsføringen som skjer i Norge er en del av internasjonalt koordinerte kampanjer.
Lagmannsretten vurderte at det ikke er avgjørende at det avtalerettslige leveringsstedet er i Norge, ettersom det er klart at varene importeres fra utlandet til kjøperen i Norge.
Lagmannsretten konkluderte, i likhet med tingretten, at Boozt hadde salg til Norge, og ikke salg i Norge, og derfor hadde rett til forenklet registrering.
Dommen er enda ikke rettskraftig ettersom Skatteetaten kan anke avgjørelsen til Høyesterett.
Sist oppdatert 04.07.24
