07.03.23
Saken gjaldt gyldigheten av syv vedtak fra Skatteklagenemnda om endring av skattepliktiges fastsettelse av fradrag for inngående mva på fellesanskaffelser etter mval. § 8-2 og fmval. § 8-2-2.
Saksforholdet var at Thorn Norge AS drev virksomhet med salg av elektronikk og hvitevarer. Som ledd i sin salgsvirksomhet inngikk Thorn Norge AS avtaler med forbrukere om salg på avbetaling og tilbød i tillegg til dette også finansielle tjenester i form av formidling av lån og forsikring for søsterselskapet Thorn Finans Norge AS.
Partene var enige om at Thorn Norge AS drev både avgiftspliktig virksomhet med salg av elektronikk og hvitevarer jf. mval. § 3-1 og unntatt virksomhet med formidling av finansielle tjenester jf. mval. § 3-6. Det var enighet om at Thorn Norge AS drev delt virksomhet slik at selskapet hadde forholdsmessig fradragsrett for fellesanskaffelser etter mval. § 8-2. Det var videre enighet om at Thorn Norge AS hadde adgang til å benytte fordelingsnøkkelen i fmval. § 8-2-2 ved fordelingen av fradrag, som angir at:
"Dersom varer og tjenester anskaffes til bruk under ett for virksomhetens felles drift, kan fradrag for inngående merverdiavgift på kostnadene kreves for så stor del som svarer til den avgiftspliktige omsetning og uttak, merverdiavgift ikke medregnet, i forhold til virksomhetens samlede omsetning i forrige regnskapsår. Det er et vilkår for slik fordeling at den i rimelig grad gjenspeiler bruken."
Spørsmålet for retten var hvor inntektene knyttet til selskapets kredittgivning i forbindelse med varesalg på avbetaling, med andre ord inntekter i form av renter, etablerings- og termingebyr, skulle allokeres ved bruk av fordelingsnøkkelen. Thorn Norge AS hevdet at disse inntektene var å anse som en del av den «avgiftspliktige omsetning» som ga grunnlag for fradrag for inngående avgift jf. fmval. § 8-2-2. Staten gjorde derimot gjeldende at kredittinntektene kun skulle anses som en del av «virksomhetens samlede omsetning» ved fastleggelse av fordelingsbrøken. Lagmannsretten konkluderte med at inntektene i form av renter, etablerings- og termingebyr ikke skulle allokeres til "avgiftspliktige omsetning" ved beregningen av fordelingsnøkkelen.
I sin begrunnelse presiserte Lagmannsretten at med «den avgiftspliktige omsetning» etter mval. § 8-2-2 menes også omsetning som er fritatt etter mval. § 1-3 første ledd bokstav h, men at omsetning som er unntatt fra loven jf. mval. § 1-3 første ledd bokstav g faller utenfor det som omfattes av «den avgiftspliktige omsetning» i § 8-2-2s forstand.
Retten viste til at det ikke er grunnlag for å forstå unntaket for finansieringstjenester slik at det kun er tjenester som ytes i henhold til lov om finansieringsvirksomhet som omfattes, slik Thorn Norge AS hevdet. Også kredittytelser gitt av andre enn finansinstitusjoner er omfattet av formuleringen «finansieringstjenester» i mval. § 3-6 bokstav b. Selskapets kredittgivning i forbindelse med varesalg på avbetaling måtte etter dette anses som unntatt virksomhet jf. mval. § 3-6. Thorn Norge AS ble heller ikke hørt med sin anførsel om at mval. § 4-2 jf. fmval. § 4-2-1, som angir at kredittkostnader ikke inngår i beregningsgrunnlaget ved omsetning av løsøre når det gis kreditt for mer enn 30 dager, måtte forstås slik at kredittinntektene kun er fritatt (ikke unntatt) fra beregning av utgående avgift. Lagmannsretten mente videre at kredittytelsen ikke kunne anses som en så integrert del av varesalget at den likevel kunne anses som en del av den avgiftspliktige omsetningen (sammensatt tjeneste).
Sist oppdatert 30.03.23
