22.03.23
Saken gjaldt gyldigheten av skattekontorets vedtak der Coop Norge Handel AS ble nektet fradrag for merverdiavgift for noen rådgivningstjenester og utlegg pådratt i forbindelse med oppkjøpet av samtlige aksjer i ICA Norge AS. Lagmannsretten kom i likhet med tingretten til at vilkårene for fradragsrett ikke var oppfylt.
Saksforholdet var at Coop kjøpte 100 % av aksjene i ICA, og ved det overtok eierstyring over butikker inkl. leiekontrakter, franchisekontrakter, ansatte og lager. Formålet med oppkjøpet var å få tilgang til butikklokaler og å integrere butikkdriften i egen virksomhet for å øke markedsandelen, innkjøpsbetingelsene og omsetningsvolum. Oppkjøpet ga også andre synergieffekter knyttet til bla. hovedkontor, lager/logistikk og markedsføring. I forbindelse med oppkjøpet mottok saksøker rådgivning, og inngående mva på disse rådgivningstjenestene ble fradragsført.
Spørsmålet var om de omtvistede rådgivningskostnadene ved aksjekjøpet var relevante for og hadde en tilstrekkelig naturlig og nær tilknytning til Coops avgiftspliktige virksomhet – grossistvirksomhet og kjededrift, jf. merverdiavgiftsloven § 8-1. Lagmannsretten svarte benektende på dette.
I begrunnelsen ble det vist til at Lagmannsretten fant det klart at gjeldende rett er at aksjeunntaket i mval. § 3-6 bokstav e omfatter både kjøp og salg av aksjer. Retten viste videre til at det ikke kan oppstilles noe generelt krav om at anskaffelsen må ha en selvstendig egenverdi for den avgiftspliktige for at fradrag skal kunne nektes. Fradragsretten er i loven positivt avgrenset og vurderingen av kriteriet «egenverdi» i Elkjøp-dommen er ikke fulgt opp i senere dommer fra Høyesterett.
Lagmannsretten siterte videre tingrettens begrunnelse og sluttet seg til denne.
Retten viste til at det er på det rene at rådgivningstjenestene direkte knytter seg til en enkeltstående avgiftsunntatt transaksjon – aksjekjøp – i en ellers avgiftspliktig virksomhet – og at det derfor i utgangspunktet ikke er fradragsrett for mva. Retten stilte så spørsmålet om rådgivningstjenestene var til bruk i grossistvirksomheten.
Det ble vist til at rådgivningstjenestene var brukt til å anskaffe aksjer, ikke til å produsere varer og tjenester i grossistvirksomheten og derfor var fullt ut knyttet til den avgiftsunntatte transaksjonen. Det direkte formålet med anskaffelsen av rådgivningstjenestene var rådgivning i forbindelse med aksjekjøpet. Formålet med aksjekjøpet var økt markedsandel, omsetning og synergieffektene.
Aksjekjøpet hadde, etter rettens syn, ingen effekt på underliggende avgiftspliktig drift i selskapet som ble kjøpt. Synergieffektene oppstod ikke gjennom aksjekjøpet i seg selv, men gjennom etterfølgende eierstyring i generalforsamling ved å sette et styre som inngår avtaler om å omprofilere butikkene og kjedekonsept mv. Det samme gjaldt for planlegging for integrering og omstrukturering av det oppkjøpte selskapet etter aksjekjøpet. Retten viser videre til at oppkjøpet var en unik og sjelden mulighet for markedsutvidelse for saksøker, men imidlertid ingen forutsetning for saksøkers virksomhet sml. saksforholdet i Rt-2012-432 (Elkjøp). Aksjekjøpet ville få store positive ringvirkninger for grossistvirksomheten, men det var ikke tilstrekkelig og etter rettens syn var aksjekjøpet bedriftsøkonomisk motivert. Vilkårene for fradrag etter mval. § 8-1 var derfor ikke oppfylt.
Saksøker fikk heller ikke medhold i sin subsidiære anførsler om at rådgivningstjenestene var fellesanskaffelser som delvis var til bruk i avgiftspliktig virksomhet jf. mval. § 8-2, da det var uomtvistet at rådgivningstjenestene kunne deles opp i avgiftspliktig og unntatt formål.
Dommen er rettskraftig.
Sist oppdatert 15.01.24
