07.02.23
Saken gjaldt gyldigheten av skattemyndighetenes vedtak om etterberegning av el-avgift på elektrisk kraft brukt av Elkem ASA og Hydro Aluminium AS.
Saksforholdet var at Elkem som driver virksomhet med produksjon av metallene ferrosilisium og silisium og Hydro som driver virksomhet med produksjon av aluminium, i årene 2014-2017 følge skattekontoret feilaktig hadde rapportert strømkrevende prosesser som avgiftsfrie. Skattekontoret mente at flere av de strømkrevende prosessene var produksjons- og støtteprosesser hvor det skulle ha vært beregnet redusert sats.
Hovedspørsmålet i saken var om vedtakene mot Elkem og Hydro om beregning av el-avgift bygget på uriktig tolkning av fritaket for el-avgift i Stortingets særavgiftsvedtak § 2 bokstav g), og den tilsvarende bestemmelsen i særavgiftsforskriften § 3-12-13, slik at Elkem og Hydro hadde rett til fritak for en større del av kraftforbruket knyttet til deres respektive produksjon enn det vedtakene bygget på. Spørsmålet var nærmere presisert hvordan Stortingets særavgiftsvedtak § 2 bokstav g) om fritak for kraft som brukes til «kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser» skal forstås. Lagmannsretten kom til at vedtakene var gyldige.
Retten viste til at ordlyden ikke var klar, men fant under henvisning til forarbeidene, EUs energiskattedirektiv, EU-domstolens dom i saken om Hüttenwerke Krupp og Skattedirektoratets rundskriv om avgift på elektrisk kraft at vedtakene bygget på riktig rettsoppfatning.
Retten viste til at det kun er kraft til de deler av produksjonen hvor det faktisk skjer en av de beskrevne prosessene kjemisk reduksjon, elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, som er omfattet av fritaket, og at det skal beregnes avgift for kraft til støtteprosesser på tilsvarende måte som for annen produksjon. Elkem og Hydro ble ikke hørt med sin anførsel om at "metallurgiske prosesser" anses å omfatte alle produksjonsprosesser fra råvare til ferdig metallprodukt.
Sist oppdatert 28.02.23
