18.10.24
Oslo tingrett avsa dom 18. oktober 2024, hvor retten tok stilling til om vilkårene i den nå opphevede merverdiavgiftsloven (mval.) § 6-2 om fritak for merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester var oppfylt.
Retten konkluderte med at de omtvistede tv-kanalene ikke var omfattet av fritaket, og følgelig at skattekontorets vedtak, hvor Telia ble etterberegnet utgående merverdiavgift på kr 233 286 513, var gyldig. Retten tok i hovedsak stilling til fire spørsmål:
Retten tok først stilling til hvordan vilkåret "i hovedsak" i dagjeldende mval. § 6-2 skulle forstås. Retten vurderte om vilkåret innebar at det var tilstrekkelig at over 50 % av innholdet i det enkelte program utgjorde nyhets- og aktualitetsstoff, eller om "i hovedsak" innebar et krav om at slike nyheter måtte utgjøre opp mot 80 %. Retten konkluderte med at rettskildebildet ikke gir holdepunkter for at det skal være en terskel på rundt 50 %. Retten påpekte imidlertid at det ikke er noen absolutt terskel, da det må foretas en konkret vurdering av kanalens innhold og karakter.
Retten vurderte deretter hvordan vilkåret "nyhets- og aktualitetsstoff" skulle tolkes, og konkluderte med at det må stilles krav om at programmet må være aktuelt i samtiden. Retten foretok deretter en konkret vurdering av hver enkelt kanal som partene var uenige om. I forlengelse av dette fant retten at Telias programtellingsmetode var uriktig ved vurderingen av hvor stor del av innholdet som utgjorde nyhets- og aktualitetsstoff, ettersom den ikke tok hensyn til sendetid, men kun antall programmer.
Videre vurderte tingretten om Telias metode for å fastsette fordelingsnøkkel var uriktig. Selskapet benyttet seg av en kanaltellingsmetode hvor de telte antall kanaler innenfor og utenfor avgiftsfritaket, uten å hensynta kostnader, antall abonnenter og poengverdi knyttet til de enkelte kanalene. Tingretten vurderte at denne metoden fremstod som en vilkårlig metode som heller ikke samsvarte med de økonomiske realitetene.
Endelig tok retten stilling til om skattekontoret hadde adgang til skjønnsfastsettelse etter sktfv. § 12-2. Retten vurderte at Telias avgiftsmeldinger ikke ga et forsvarlig grunnlag å bygge fastsettingen på, og at det derfor forelå skjønnsadgang.
Retten fant etter dette at de omtvistede kanalene ikke var omfattet av fritaket i mval. § 6-2 og at skattekontorets vedtak om etterberegning var gyldig.
Dommen er enda ikke rettskraftig ettersom Telia kan anke avgjørelsen til lagmannsretten.
Ta kontakt hvis du ikke har tilgang til kilden.
Sist oppdatert 04.11.24
