Sakens tema
Saken gjaldt spørsmål om kantinebidrag utgjorde vederlag for levering av tjenester, og dermed omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3-1, jf. § 1-3 første ledd bokstav a. ISS gjorde gjeldende at bidragene var generell driftsstøtte som ikke hadde tilstrekkelig tilknytning til konkrete ytelser, og derfor ikke kunne anses som vederlag i avgiftsmessig forstand. Staten anførte at bidragene var en del av bedriftskundens motytelse for kantinetjenestene og derfor avgiftspliktig omsetning.
Rettens vurdering
Retten foretok en gjennomgang av Finansdepartementets tolkningsuttalelse fra 2001 og etterfølgende praksis fra Skattedirektoratet og skattekontorene. Det ble særlig vist til tre bindende forhåndsuttalelser fra perioden 2002–2008, samt et betydelig antall uttalelser fra øvrige skattemyndigheter og tidligere kontroller.
Retten viste til at vurderingen av om det foreligger avgiftspliktig omsetning etter merverdiavgiftsloven § 3-1, jf. § 1-3 første ledd bokstav a, beror på om det foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom ytelse og motytelse. I denne sammenheng ble Høyesteretts uttalelser i Travkusk-dommen (HR-2019-273-A) tillagt vekt.
Retten viste til at Høyesterett i Travkusk-dommen presiserer at departementet vurderte å definere omsetningsbegrepet i loven, men avsto nettopp fordi avgiftsmyndighetenes praksis skulle være sentral ved fastleggingen av innholdet i begrepet.
Dette underbygget etter rettens syn at det var riktig å bygge på den forståelsen som skatteforvaltningen i en årrekke hadde gitt uttrykk for, jf. også Travkusk-dommen avsnitt 44 og 47. Retten bemerket at situasjonen i herværende sak i stor grad var parallell med den i Travkusk, men at praksisen her var både mer omfattende og klarere, og at den første tolkningsuttalelsen i tillegg kom fra Finansdepartementet, ikke fra Skattedirektoratet. Retten kom til at generelle kantinebidrag, som ikke var direkte knyttet til prisreduksjon i kantinen eller til antall serverte måltider, for den aktuelle perioden som etterberegningsvedtaket gjaldt, ikke var omfattet av omsetningsbegrepet i merverdiavgiftsloven § 3-1.
Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 26. juni 2020
Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 26. juni 2020 ble vurdert som en endring i rettsoppfatningen. Tingretten mente imidlertid at uttalelsen kun tok sikte på å endre rettstilstanden for såkalte "management fee" kantiner, det vil si tilfeller der kantineoperatøren yter kantinedriftstjenester til bedriftskunden.
Konklusjon
På denne bakgrunn opphevet tingretten skattekontorets vedtak i sin helhet og tilkjente ISS full dekning av sakskostnader.
Dommen er ikke rettskraftig.
