Saken gjelder klage på vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift med kr 14 787 777 knyttet til transaksjonskostnader som i all hovedsak knytter seg til oppkjøp av et selskap (A).
Spørsmålet er om den fellesregistrerte enheten B har fradragsrett etter mval. § 8-1 for rådgivningskostnader pådratt ved oppkjøpet, som bestod av fem aksjetransaksjoner og tolv innmatstransaksjoner i inn- og utland. Skattekontoret innvilget fradrag for kostnader knyttet til innmatskjøp i Norge, men nektet fradrag for alle transaksjonskostnader knyttet til kjøp og salg av aksjer, salg av fast eiendom, utenlandske erverv og visse andre anskaffelser.
Skattepliktige anførte at oppkjøpet var et rent industrielt erverv med formål om å utvide og endre fellesregistreringens avgiftspliktige virksomhet, at aksjetransaksjonene ikke hadde egenverdi, og at de etterfølgende fusjonene dokumenterte dette.
Sekretariatet tiltrådte i det vesentlige skattekontorets drøftelser og konklusjon. Sekretariatet tok utgangspunkt i at omsetning av aksjer er unntatt merverdiavgift etter mval. § 3-6 bokstav e, og at det følger av symmetrihensynet og rettspraksis, særlig Høyesterettsdommene i Telenor (Rt. 2015 s. 652), Skårer Syd (HR- 2017-1851A) og Staten mot Staten II (HR-2021-2025-A), at transaksjonskostnader knyttet til kjøp og salg av aksjer som hovedregel ikke er fradragsberettiget. Fradrag kan likevel foreligge dersom anskaffelsen etter en helhetlig og konkret vurdering er relevant for og har tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, jf. Staten mot Staten II, avsnitt 46–47.
For samtlige omtvistede kostnadsposter - salg av aksjer i I, salg av fast eiendom, kjøp av aksjer, utenlandske erverv knyttet til hele virksomheten, spesifikke utenlandske erverv og andre anskaffelser - konkluderte sekretariatet med at tilknytningskravet i mval. § 8-1 ikke var oppfylt. Sekretariatet fremhevet at transaksjonskostnadene var direkte knyttet til avgiftsunntatte aksjetransaksjoner, og at de anførte virkningene for den avgiftspliktige virksomheten i form av synergieffekter, økt markedsandel og endret virksomhet, utgjorde bedriftsøkonomiske ringvirkninger som etter rettspraksis ikke er tilstrekkelig for fradrag. Sekretariatet viste særlig til Telenor-dommens avsnitt 46–50, LB-2022-152995 (Coop Norge) og SKNS1-2022-2.
Sekretariatet avviste videre at Sira Kvina-dommen kunne begrunne fradrag for kostnadene ved salg av I, da pålegget fra konkurransemyndighetene var tilordnet skattepliktiges eieraktivitet. At aksjekjøpene ble etterfulgt av fusjoner, endret ikke vurderingen. Skattepliktiges subsidiære anførsel om forholdsmessig fradrag etter mval. § 8-2 ble avvist under henvisning til at § 8-2 ikke er en selvstendig fradragsregel. Anførsler om EU-rettens relevans ble heller ikke tatt til følge, da merverdiavgift ikke er del av EØS-avtalen og fradragsretten for transaksjonskostnader innen EU er videre enn etter norsk rett.
Skatteklagenemnda sluttet seg enstemmig til sekretariatets innstilling. Klagen ble ikke tatt til følge.
