15.02.23
Saken gjaldt klage på BFU vedrørende spørsmål om endring av registreringsform fra ordinær registrering til VOEC-registrering.
Saksforholdet var at innsender, et netthandelselskap etablert i utlandet som solgte varer til forbrukere i Norge, vurderte å endre strukturen mot det norske markedet for å kunne nedregistrere seg til VOEC-registrering. Under dagens ordning kjøpte innsender varer fra leverandører og inngikk gjennom sin nettside deretter avtaler med privatpersoner om salg av varer i eget navn og for egen risiko. I tillegg tilbød innsender markedsplasstjenester som tillot partnere å tilby og selge sine varer til norske kunder via nettside og app. Både nettsiden og appen var på norsk språk og hadde priser i norske kroner, og innsender promoterte sine elektroniske plattformer mot norske kunder gjennom markedsføring både via internett og mer tradisjonelle kanaler som reklame på TV og boards. Skattekontoret anså dagens ordning som omsetning i Norge, og innsender var dermed forpliktet å være ordinært registrert i Merverdiavgiftsregisteret for salg i Norge.
For å utjevne konkurransefortrinnet som andre VOEC-registrerte markedsplasser har, og dermed eliminere innsenders ulemper og oppnå like konkurransevilkår, ønsket innsender å legge om til en såkalt "markedsplassmodell". I markedsplassmodellen skulle innsender fortsette å tilby produkter til norske forbrukere gjennom appen og nettsiden, men salget av egne varer skulle organiseres over i nytt konsernselskap - B. Innsender skulle kun skal være tilbyder/markedsplass og opptre som formidler for partnere og ikke lenger inngå avtaler med norske forbrukere om salg av egne varer.
Spørsmålet for nemnda var om det faktum at det utenlandske rettssubjektet - B skulle overta og forestå varesalget til norske forbrukere istedenfor innsender, ville innebære at innsender kunne nedregistrere til VOEC-registrering. Spørsmålet var nærmere presisert om de planlagte endringene ville medføre en endring i tilknytningen mellom omsetningen og Norge på en slik måte at det ville være tale om omsetning til Norge istedenfor omsetning i Norge jf. mval. § 3-1 jf. § 2-1 og Rt-2006-364 (Ifi Oy-dommen). Nemnda svarte under tvil benektende på dette og kom til at innsender fortsatt måtte være registrert i det ordinære Merverdiavgiftsregisteret jf. mval. § 3-1, jf. § 2-1.
I begrunnelsen la nemnda blant annet vekt på at subjektendringen ikke berørte dagens virksomhet med varesalg til norske forbrukere og dens innretning og tilknytning til Norge jf. Ifi Oy-dommen. Det var først etter at kunden hadde «trykket på ordreknappen» at B på sin side skulle kjøpe varene fra innsender til markedspris, overta eierskapet til varene, og videreselge/videresende varene til forbruker. På formidlings/tilbydertidspunktet var det egne varer som skulle formidles/tilbys. B skulle støtte seg fullstendig på innsenders markedsplasstjenester, og det var innsender som skulle fastsette salgsbetingelser mv. Nemnda mente det derfor ville være så tett og nær tilknytning mellom innsender og B, at subjektendringen i seg selv ikke kunne ha avgjørende betydning i denne saken.
Sist oppdatert 30.03.23
