22.09.21
Saksforholdet var avgiftsbehandlingen av selskapets omsetning knyttet til kredittgivning ved varesalg og hvorvidt fakturering av kredittkostnader påvirket selskapets fradrag for inngående merverdiavgift på felleskostnader, jf. mval. §§ 4-2, jf. 4-1 og §§ 8-1, jf. 8-2.
Skatteklagenemnda kom til at forskriften § 4-2-1 som regulerer "kredittkostnader" må anses som et positivt rettslig unntak fra den generelle "smittebestemmelsen" i mval. § 4-2. Dette betyr at bestemmelsen i § 4-2-1 eksplisitt unntar "kredittkostnader" fra å følge avgiftsbehandlingen til varesalgene. Omsetning relatert til "kredittkostnader" skal følge ordinær avgiftsstatus for slike finansieringstjenester, jf. mval. § 3-6 første ledd bokstav b, og anses som unntatt omsetning i relasjon til mval. § 8-2, jf. forskriften § 8-2-2. Selskapets klage ble ikke tatt til følge, og selskapet ble etterberegnet for inngående avgift og ilagt tilleggsskatt. Tilleggsskatten ble redusert fra 20% til 10% på grunn av liggetid hos sekretariatet til Skatteklagenemnda på ca. 25 måneder.
Sist oppdatert 04.03.22
