Saken gjelder klage på vedtak om etterberegning av inngående merverdiavgift knyttet til transaksjonskostnader pådratt ved kjøp av aksjer i to prosjekter – «Prosjekt2» (gjennomført aksjekjøp) og «Prosjekt1» (ikke-gjennomført aksjekjøp).
Spørsmålet er om A har fradragsrett etter mval. § 8-1 for rådgivnings- og advokatkostnader som ubestridt direkte knytter seg til aksjekjøpene, men som skattepliktige hevder har tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten fordi formålet var å sikre tilgang til kritiske råvarer, utvide virksomheten og opprettholde kundegrunnlaget.
Sekretariatet tiltrådte skattekontorets konklusjon. Under henvisning til mval. § 3-6 bokstav e og symmetrihensynet, slik dette er formulert i Høyesteretts dommer i Rt-2015-652 (Telenor), HR-2017-1851-A (Skårer Syd) og HR-2021-2025-A (Staten mot Staten II), la sekretariatet til grunn at transaksjonskostnader knyttet til kjøp av aksjer som utgangspunkt ikke er fradragsberettiget. Fradrag forutsetter at anskaffelsen etter en konkret vurdering er relevant for og har en tilstrekkelig nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten, jf. HR-2012-578-A (Elkjøp), avsnitt 43 og Staten mot Staten II, avsnitt 46–47.
Sekretariatet konkluderte med at transaksjonskostnadene var direkte knyttet til aksjeeieraktivitet og at de anførte virkningene for den avgiftspliktige virksomheten i form av sikring av råvaretilgang, økt markedsandel, synergieffekter og utvidelse av avgiftspliktig omsetning, utgjorde indirekte bedriftsøkonomiske ringvirkninger som ikke oppfylte tilknytningskravet. Sekretariatet viste særlig til LB-2022-152995 (Coop Norge), TOSL-2024-163164 (Algeco Nordics) og bred nemndspraksis. Anførslene om forholdsmessig fradrag etter mval. § 8-2 ble avvist ettersom bestemmelsen ikke er en selvstendig fradragshjemmel.
Skatteklagenemnda sluttet seg enstemmig til sekretariatets innstilling. Klagen ble ikke tatt til følge.
