14.12.22
Saken gjaldt spørsmål om den avgiftsrettslige klassifiseringen av skattepliktiges omsetning av grafiske designtjenester og trykkeritjenester, herunder om fritaket for trykkeritjenester i mval. § 6-4 og 6-5 kom til anvendelse, og om tjenestene skulle anses som to separate ytelser med separat avgiftsbehandling.
Saksforholdet var at skattepliktige omsatte grafiske designtjenester og trykkeritjenester. Oppdragsgivere kunne velge å kjøpe grafiske tjenester fra skattepliktige for så å kjøpe trykkeritjenester fra et trykkeri, eller velge å kjøpe begge tjenestene fra skattepliktige. Det var således snakk om to separate tjenester.
Nemnda konkluderte med at de grafiske tjenestene og trykkeritjenestene var to separate tjenester som måtte undergis hver sin avgiftsmessige behandling. De grafiske tjenestene var avgiftspliktige med 25 % og trykksakene (bøkene og menighetsbladene) var omfattet av fritakene i mval. §§ 6-4 og 6-5.
Når det gjaldt spørsmålet om tjenestene skulle anses som to separate ytelser, viste nemnda til at spørsmålet måtte vurderes ut fra en tolkning av merverdiavgiftsloven § 4-1 tilsvarende som i Geelmuyden Kiese og Norwegian Claims Link, og ikke etter hovedytelseslæren, selv om resultatet etter nemndas oppfatning nok ville bli det samme. Nemnda viste til at i motsetning til det som var tilfelle i Geelmuyden Kiese-dommen var det i nærværende sak ikke naturlig å karakterisere den ene ytelsen som kun en komponent bak den andre. Ytelsene hadde to forskjellige funksjoner, og kunden ville ha en klar interesse i begge. Nemnda mente derfor etter en samlet vurdering at ytelsene fremstod som selvstendige og da skulle undergis egen avgiftsmessig behandling.
Når det gjaldt vurderingen av om fritakene kom til anvendelse, viste nemnda til at trykkerifritaket er snevert jf. SKDs uttalelse fra 2005, men at det ikke var et vilkår at skattepliktige selv var et trykkeri. Skattepliktige måtte anses for å levere en trykkeritjeneste, og det avgjørende var vilkåret om at bøkene og menighetsbladene må leveres til oppdragsgiver som ikke er et avgiftssubjekt. Oppdragsgiver i denne saken var ikke et avgiftssubjekt og måtte således regnes for å være siste omsetningsledd. Fritakene kom etter dette til anvendelse.
Sist oppdatert 28.02.23
