16.06.21
Saken gjaldt klage på BFU. Saksforholdet var at innsender skulle yte ordinære kantinedriftstjenester til ulike bedrifter. Innsender skulle ikke ha egen omsetning av serveringstjenester eller næringsmidler, verken til bedriftskunden eller dennes ansatte. Som vederlag for å utføre kantinedriftstjenestene, vil innsender motta et fast, årlig vederlag fra bedrifter.
Saken gjelder spørsmål om innsender kunne fakturere vederlaget ("tilskuddet") fra bedrifter uten merverdiavgift. Om støtte/tilskudd kan anses unntatt fra merverdiavgift avhenger av om lovens vilkår for "omsetning" er oppfylt eller ikke, jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav. Nemnda kom etter en konkret vurdering til at innsender ville yte ordinære kantinedriftstjenester som er avgiftspliktige i medhold av merverdiavgiftsloven § 3-1, jf. § 1-3 første ledd. Nemnda viste til at det var et ordinært avtaleforhold mellom to parter hvor det ytes tjenester mot vederlag med grunnlag i en gjensidig bebyrdende avtale, og at Finansdepartementets uttalelse av 29. juni 2001 ikke på noen måte hjemler et generelt fritak for tilskudd til kantinedrift slik innsender syntes å hevde.
Sist oppdatert 27.01.22
