23.03.23
Saken gjaldt klage på vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift og ileggelse av 20 prosent tilleggsskatt. Spørsmålet var om det forelå avgiftsplikt på skattepliktiges levering og montering av varer til norske kunder, herunder om det kunne foretas en splitting av skattepliktiges leveranser i én varedel og én tjenestedel som behandles avgiftsmessig ulikt. Det var også spørsmål om avgiftsfritaket for omsetning av varer og tjenester til bruk på utenlandske fartøy kom til anvendelse.
Saksforholdet var at skattepliktige hadde inngått kontrakter med to norske verft vedrørende installasjon/montering av utstyr på skip eid av utenlandske selskaper. Skattepliktige utførte monteringsarbeidene med egne ansatte i Norge. Monteringstjenestene var å anse som innenlands omsetning som er avgiftspliktig etter hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 3-1 og skattepliktige hadde også hovedsakelig beregnet og innrapportert merverdiavgift på denne omsetningen. Skattepliktige hadde imidlertid ikke beregnet merverdiavgift på utstyret/varene som var levert i forbindelse med monteringstjenestene. Varene var eksportert fra utlandet til Norge og spørsmålet i denne sammenheng var om skattepliktiges vareleveranser kunne anses som innenlands omsetning, slik at avgiftsplikt forelå etter hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 3‑1, jf. § 1-2. Avgjørende var om det etter en konkret helhetsvurdering forelå tilstrekkelig tilknytning mellom omsetningen og Norge, jf. Rt-2006-364 (Ifi Oy).
Retten viste til at utgangspunktet er at i tilfeller hvor et utenlandsk selskap har inngått en kontrakt om levering og montering av et anlegg i Norge er utgangspunktet at hele leveransen anses som avgiftspliktig innenlands omsetning etter hovedregelen i mval. § 3-1 jf. Skattedirektoratets melding av 5. mars 1982 (6/1982) punkt 8. Det er imidlertid åpnet for at det etter omstendighetene kan foretas en splitting av leveransen i én varedel og én tjenestedel som behandles avgiftsmessig ulikt, forutsatt at det inngås separate kontrakter og foreligger separate betalingsrutiner.
Nemnda konkluderte med at det ikke var foretatt en fullstendig splitting av skattepliktiges leveranser i én varedel og én tjenestedel som kunne behandles avgiftsmessig ulikt. At fakturaene for tjenestene var utstedt av representanten i Norge var ikke tilstrekkelig til at det kunne anses å være foretatt en fullstendig splitting. Skattepliktige kunne ikke sannsynliggjøre at det var inngått to ulike kontrakter for hhv. levering av varene og utføring av tjenestene og det var ikke tilstrekkelig at det var foretatt en splitting i én og samme kontrakt.
Nemnda mente videre at det forelå tilstrekkelig tilknytning til merverdiavgiftsområdet. Det ble vist til at skattepliktige leverte og monterte anleggene i Norge og at de hadde egne ansatte i Norge som utførte tjenestene. Hele leveransen av varer og tjenester var derfor avgiftspliktig etter hovedregelen i merverdiavgiftsloven § 3-1, jf. § 1-2.
Avgiftsfritaket for varer og tjenester til bruk på utenlandske fartøy i merverdiavgiftsloven § 6-30, jf. § 6-9 kom ikke til anvendelse. Nemnda mente imidlertid at vilkårene for tilleggsskatt ikke var oppfylt og klager ble gitt medhold i klagen over ilagt tilleggsskatt.,
Sist oppdatert 27.04.23
