18.02.25
Saken gjaldt spørsmål om en tegningsplattform for emisjoner og markedsplass for annenhåndsomsetning av aksjer var formidlingstjenester etter merverdiavgiftsloven § 3-6. Under den forutsetning at det ble levert flere sammensatte ytelser var spørsmålet om hovedytelseslæren kom til anvendelse.
Selskapet hadde omsetning fra oppstartsavtale (administrasjonsgebyr), tilrettelegging av emisjoner og markedsplass for annehåndsomsetning av aksjer.
Etter gjennomgang av praksis tilknyttet formidlingsbegrepet uttalte sekretariatet at et minimumskrav for at en tjeneste var formidling var at mellommannen hadde kontakt med begge parter. I saken var det skattepliktige som initierte kontaktenmellom partene ved bruk av plattformen. Skattepliktige ble i tjenesten som bestod i tilrettelegging av emisjoner ansett for å utøve en mellommannsfunksjon som var omfattet av formidlingsbegrepet. At skattepliktige ikke selv deltok aktivt i forhandlingene var ikke avgjørende. At det var en betingelse for honorar at emisjon eller aksjesalg var gjennomført ble vektlagt, men var ikke avgjørende.
Skattepliktige hadde også omsetning fra markedsplass for annenhåndsomsetning av aksjer. Omsetningen fra markedsplassen bestod av vederlag for å ligge tilgjengelig for handel på markedsplassen, og vederlag for gjennomførte transaksjoner (5 prosent av salgssummen). Skattekontoret hadde konkludert med at vederlaget for å ligge tilgjengelig for handel var avgiftspliktig markedsføringstjenester etter merverdiavgiftsloven § 3-1, men at vederlaget for gjennomførte transaksjoner var unntatt fra merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 3-6 bokstav e. Sekretariatet mente at markedsplassen for annenhåndsomsetning av aksjer ble i sin helhet ansett for å være avgiftspliktige markedsføringstjenester etter merverdiavgiftsloven § 3-1. Sekretariatet mente at skattepliktiges involvering var betydelig mindre ved omsetning av aksjene enn ved tilrettelegging for emisjonene.
Når det gjaldt spørsmålet om hovedytelseslæren, konkluderte sekretariatet med at de tre tjenestene som var ytt var tre separate tjenester som kunne leveres uavhengig av hverandre og at ingen av tjenestene fremstod som underordnede eller sekundære til hverandre. I tråd med EU-rettens vurderingstema om hvorvidt det er kunstig å splitte opp tjenestene som er levert, konkluderte sekretariatet med at en oppsplitting ikke ville være kunstig. Det ble vektlagt at avtale om levering av de ulike tjenestene ble inngått i separate avtaler og at tjenestene var særskilt priset.
Sist oppdatert 05.05.25
