07.01.22
Saken gjelder avgiftsbehandlingen av ulike former for forhåndsbetalt tilskudd til kantinedrift, herunder hvorvidt tilskudd skal anses som avgiftspliktig omsetning, jf. mval. § 3-1, jf. § 1-3 første ledd bokstav a.
Saksforholdet var et selskap som drev bedriftskantine i næring med fullt driftsansvar (under såkalt management driftsavtale) hvor kunden (bedriftene) stilte vederlagsfritt kantinelokaler med innredning og driftsutstyr til disposisjon for selskapet. I tillegg til betaling fra brukerne, dvs de ansatte i bedriftene, skulle selskapet kreve tilskudd fra kunden. Tilskuddene skulle fastsettes til et fast beløp uavhengig av antall brukere eller måltider som faktisk skulle serveres. Det ene var et tilskudd til tradisjonell kantinedrift, og det andre var et tilskudd til kantine der brukerne henter ut ulike måltider og produkter fra automater.
Skattedirektoratet kom til at driftstilskudd for kantinedrift, hvor tilskuddet er forhåndsfastsatt og ikke påvirkes av antall serverte måltider, ikke er merverdiavgiftspliktig forutsatt at betalingen fra brukerne tilfaller selskapet. Skattedirektoratet kom videre til at driftstilskudd til kantinedrift med automat er merverdiavgiftspliktig med redusert sats, 15% mva.
Skattedirektoratet gav i tillegg en veiledende uttalelse om at gårdeier ikke kunne fakturere sine leietakere (kundene av bedriftskantinen) for driftstilskudd uten tillegg av merverdiavgift. Gårdeieren var de facto et mellomledd mellom kantinedrifter og kundene, og ikke den som driftet kantinen.
Sist oppdatert 04.03.22
