07.09.23
Det skisserte saksforholdet var at H var eier av bygget Y i Oslo. Etter ombygging av bygget, skulle H leie ut bygger til F, som igjen skulle fremleie bygget til et antall leietakere, hvorav den ene var S, en allmennyttig stiftelse. H AS var frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret, og F ville bli frivillig registrert før leieobjektet ble ferdigstilt. S hadde i noen grad avgiftspliktige inntekter (sponsorater mv), og var derfor registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Skattekontoret ble bedt om å legge til grunn at mer enn 5 % av stiftelsens samlede inntekter var avgiftspliktige og at S ville benytte samtlige arealer i leieobjektet til i det minste delvis avgiftspliktige aktiviteter.
Av fremleieavtalen fremgikk at S skulle betale leie, men det var likevel ikke partenes intensjon at S endelig skulle belastes for leien. For å oppnå dette skulle F utstede en gaveerklæring til S, hvoretter F, så lenge fremleieavtalen var løpende (dog maksimalt ti år fra overtakelse), skulle yte en gave til S tilsvarende summen av leien. Formålet med at S skulle betale en viss leie var å sikre at husleielovens bestemmelser som regulerer rettigheter og plikter mellom utleiere og leietakere skulle komme til anvendelse mellom partene.
Innsender ba skattedirektoratet ta stilling til tre spørsmål:
(i) Vil lokalene som F skal fremutleie til S kunne inngå i Fs frivillige registrering, jf mval § 3-11 (2) bokstav k, jf mval 2- 3 (1)?
(ii) Vil «det veldedige elementet» av fremleieforholdet falle inn under fritaket for avgiftsplikt i mval § 6-19 første ledd?
(iii) Vil F ha full fradragsrett for de deler av den inngående merverdiavgiften i leiefakturaene fra gårdeier som utgjør vederlag for innleie av arealene som F skal fremutleie til S?
Skattedirektoratet konkluderte med at avtaleforholdet ikke ville tilfredsstille vilkårene for å bli frivillig registrert i Merverdiavgiftsregisteret, eller på annen måte komme inn under merverdiavgiftslovens bestemmelser. Dette innebar at både spørsmål nr. (ii) om fritaket for uttaksberegning i mval. § 6-19 (1) kommer til anvendelse, og spørsmål nr. (iii) om Fs fradragsrett, bortfalt og ikke kunne besvares.
I begrunnelsen viste direktoratet til at de forstår den skisserte disposisjonen slik at det ikke er meningen at S skal belastes for husleie, idet F skal ettergi et beløp tilsvarende det betalbare beløpet. Dette innebar etter Skattedirektoratets oppfatning at F ikke ville tilføres noen reell økonomisk verdi som gjenytelse for tjenesten selskapet yter. Dette svekket transaksjonens karakter av å være gjensidig bebyrdende, som er et vilkår for at merverdiavgiftslovens bestemmelser skal komme til anvendelse. Dette inntrykket forsterkes ifølge direktoratet av at den avtalte «vederlagsstrukturen» utelukkende har til formål å sikre at husleieloven kommer til anvendelse, og at det således ikke er meningen å tilføre F noen form for økonomisk verdi.
Skattedirektoratet ser det videre slik at når den skisserte disposisjonen innebærer at S i realiteten ikke skal belastes for leievederlag, så vil det heller ikke foreligge fare for skjult avgiftsbelastning med påfølgende avgiftskumulasjon. Det vil således ikke foreligge risiko for brudd på avgiftssystemets krav til nøytralitet som ligger til grunn for ordningen med frivillig registrering for utleie av bygg, dersom de aktuelle lokalene ikke omfattes av Fs frivillige registrering.
Direktoratet viste videre til at for at det skal foreligge omsetning i relasjon til mval. § 2-3 jf. fmval § 2-3-1 er det et krav at vederlaget skal være reelt, herunder at dette har en reell økonomisk verdi for selger. Skattedirektoratet kom på bakgrunn av ovennevnte etter en samlet konkret helhetsvurdering til at den skisserte disposisjonen ikke ville omfatte et reelt vederlag for den eksklusive bruksretten som F skulle tilstå S, og at det derfor ikke ville foreligge omsetning av en utleietjeneste. Skattedirektoratet la vesentlig vekt på at det allerede ved avtaleinngåelsen var klart at F skulle ettergi det avtalte beløp ved å utstede gaveerklæring(er) tilsvarende det «betalbare beløpet». S ville derfor ende opp med å ikke svare noe vederlag i det hele tatt. De aktuelle lokalene ville derfor ikke kunne omfattes av ordningen med frivillig registrering og ville ikke gi grunnlag for at F kunne frivillig registreres for dette forholdet.
Sist oppdatert 01.11.23
