26.04.23
Spørsmålet i saken var om en kommunes aktivitet knyttet til publikumsadgang til svømmehall var kompensasjonsberettiget virksomhet eller ikke.
Suldal kommune hadde vinteren 2019 ferdigstilt et nytt svømmeanlegg til ca. 160 millioner kroner. Anlegget ble brukt til skole og folkehelse på dagtid, og til publikumsbading på kveldstid. I forbindelse med publikumsbadingen hadde Suldal kommune opprettet et eget selskap kalt Suldal bad publikum AS som skulle organisere og drifte aktivitetene. Etter en tid ble det vurdert å legge ned dette selskapet og overføre drift av publikumsbadingen inn i kommunen. Suldal ba derfor om BFU for å få avklart om publikumsbading driftet av kommunen selv, vil være en del av kommunens kompensasjonsberettiget virksomhet.
Vurderingen av hvorvidt aktiviteten kunne anses som kompensasjonsberettiget ble gjort under henvisning til kompensasjonslovens § 4 annet ledd nr. 4, som sier at det ikke ytes kompensasjon "Når virksomheter som nevnt i § 2 første ledd bokstav a og b driver økonomisk aktivitet og denne aktiviteten kan være i konkurranse med virksomheter som ikke er kompensasjonsberettiget".
Skattekontoret kom i første runde til at aktiviteten publikumsbading mot vederlag var å anse som økonomisk aktivitet som kunne være i konkurranse med virksomheter som ikke var kompensasjonsberettiget, slik at aktiviteten ikke var kompensasjonsberettiget. Skattekontoret begrunnet dette blant annet i at billettinntektene finansierte en for stor del av kostnadene ved å drive svømmehallen.
Skattedirektoratet kom derimot i sin vurdering til motsatt konklusjon, slik at hjemmelen i kompensasjonsloven § 4 annet ledd nr.4 ikke kom til anvendelse. Særlig viste skattedirektoratet til at kommunens finansiering av aktiviteten utgjorde over 60 % av de totale kostnadene, og at billettinntektene dermed utgjorde en såpass liten del at det hadde presumsjonen mot seg at det var snakk om "økonomisk aktivitet" etter bestemmelsen.
Sist oppdatert 30.06.23
