13.12.21
Saksforholdet var at en barnehage hadde revet et gammelt låvebygg og oppført et nytt bygg til bruk i barnehagevirksomheten. Saken gjelder for det første spørsmål om anskaffelsen av låven var «til bruk i» Soltuns virksomhet eller til bruk i utleier sin virksomhet, jf. merverdiavgiftskompensasjonsloven § 4, nærmere bestemt hvem kostnadene skulle tilordnes. Tingretten viser til at all den tid utleier av grunnen som låven var oppført på, aldri ville bli sittende igjen med kostnadene med anskaffelsen av låven, var det riktig å anse utgiftene som reelle for barnehagen og ikke som et utlegg på vegne av utleier.
Saken gjelder for det andre spørsmål om det er et vilkår for kompensasjon for oppføringskostnadene at det nye bygget er godkjent av kommunen. Tingretten fant at krav på kompensasjon ikke var avskåret fordi låven ikke var en del av den tidligere godkjente barnehagevirksomheten. Retten viser til at kompensasjonsretten fulgte subjektet, og at det kun var begrensningene i merverdiavgiftsloven § 4, herunder relevanskriteriet og tilordningskriteriet, som kunne avskjære kompensasjonsretten når subjektet først var omfattet av kompensasjonsordningen.
Sist oppdatert 02.02.22
