Sakens tema
Saken gjelder gyldigheten av skattekontorets vedtak av 28. oktober 2024 om fastsetting av merverdiavgift for DNB Bank ASA. Vedtaket pålegger DNB å betale 80 034 291 kroner i merverdiavgift beregnet på DNBs kjøp av Eurobonuspoeng fra SAS (Scandinavian Airlines System Denmark-Norway-Sweden) i perioden 2014–2016. Merverdiavgiften var beregnet basert på det beløp DNB hadde blitt fakturert av SAS for kjøp av EuroBonus-poeng i kontrollperioden, men basert på at dette var betaling for noe "mer/annet" enn kjøp av EuroBonus-poeng.
DNB anla søksmål for domstolsprøving av gyldigheten i av vedtaket, med krav om at vedtaket ble opphevet som ugyldig da det var basert på feil faktum og rettsanvendelse. DNB anførte at den avtalte betalingen for EuroBonus-poeng ikke var betaling for noe "mer/annet" enn bonuspoeng, og at partene under forvaltningsbehandlingen var enige om at kjøp av bonuspoeng som sådan ikke er merverdiavgiftspliktig. Staten fastholdt at vedtaket var gyldig, og anførte subsidiært at kjøp av EuroBonus-poeng er merverdiavgiftspliktig
Saken ble behandlet av Oslo tingrett 13. mars 2026. Det rettslige utgangspunktet var uomtvistet: det skal beregnes merverdiavgift av fjernleverbare tjenester som er kjøpt utenfor merverdiavgiftsområdet, jf. mval. § 3-30 første ledd, jf. § 11-3. Partene var enige om at DNB er mottaker og næringsdrivende i lovens forstand, og at vilkåret om fjernleverbarhet er oppfylt. Uenigheten gjaldt hva DNB har "kjøpt" fra SAS, og om disse dette er tjenester som ville vært merverdiavgiftspliktige ved omsetning i Norge.
Rettens vurdering
Retten la til grunn at klassifiseringen av en transaksjon for avgiftsformål beror på den privatrettslige realiteten, fastlagt i samsvar med alminnelige formuesrettslige regler. Det avgjørende er avtalens reelle innhold, ikke ordlyden i fakturaen. Alle opplysninger måtte tas i betraktning, og det kunne ikke uten videre være avgjørende hva partene har kalt transaksjonene.
Retten var enig i at ordlyden i de konkrete vederlagsklausulene i avtalen, isolert sett, tilsa at det DNB betalte for kun var EuroBonus-poeng. Retten la imidlertid til grunn at dette ikke kunne være avgjørende, da retten mente at en annen avtaleforståelse fulgte av konteksten og det retten anså for å være formålet med avtalen. Retten la i denne sammenheng til grunn at verken det som fremgikk av forarbeidene til avtalen, en erklæring fra SAS om korrekt forståelse av avtalen, eller det SAS hadde kommunisert til svenske skattemyndigheter kunne tillegges nevneverdig betydning.
Retten konkluderte med at DNB hadde kjøpt en sammensatt tjeneste bestående av blant annet EuroBonus-poeng, men at tjenesten måtte klassifiseres som noe "mer/annet" enn EuroBonus-poeng slik at det forelå omsetning/kjøp av en merverdiavgiftspliktig tjeneste. Retten tok følgelig ikke stilling til statens subsidiære anførsel om at EuroBonus-poeng som sådan er merverdiavgiftspliktige.
Konklusjon
Skattekontorets vedtak ble opprettholdt som gyldig. Tingrettens dom er anket og er følgelig ikke rettskraftig.
Nyheter
