01.07.22
Sør-Rogaland tingretts dom av 1. juli 2022. Saken gjaldt spørsmål om en kommune hadde krav på merverdiavgiftskompensasjon på kostnader pådratt i forbindelse med oppføring av bygg som skulle brukes som institusjon for personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri. Dommen gir veiledning om hvilke dokumentasjonskrav som gjelder for at kommunen skal kunne kreve kompensasjon, og på hvilket tidspunkt et krav om kompensasjon tidligst kan fremsettes. Staten ble frifunnet.
Faktum
En kommune oppførte et institusjonsbygg med personalbase der personer med utfordringer knyttet til rus og psykiatri skulle tildeles bolig med skjermet heldøgnstilbud på grunnlag av kommunalt vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven. Etter vedtak om tildeling av bolig ble det inngått leieavtale mellom kommunen og beboeren. I tillegg mottok beboerne vedtak om tildeling av andre helse- og omsorgstjenester fra kommunen.
Kommunen krevde løpende kompensasjon under oppføringsfasen. Etter kontroll fattet skattemyndighetene vedtak om å nekte kommunen kompensasjon relatert til oppføringskostnadene for deler av bygget.
Sakens spørsmål
Problemstillingen i saken var om kommunen oppfylte dokumentasjonskravet i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 12 på tidspunktet kravet om kompensasjon ble fremsatt, som fastslår at kommunen skal innrette sin bokføring slik at det til enhver tid kan dokumenteres at de materielle vilkårene for kompensasjon er oppfylt.
Rettens vurdering
Etter merverdiavgiftskompensasjonsloven § 3 har kommunen krav på merverdiavgiftskompensasjon ved kjøp av varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende. Etter § 4 har kommunen ikke krav på kompensasjon for anskaffelser til fast eiendom for utleie. Etter § 4 tredje ledd sammenholdt med merverdiavgiftsforskriften § 7, ytes kompensasjon likevel for anskaffelser til utleieboliger som er særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål. I Prop. 1 LS (2016-2017) er uttrykket "særskilt tilrettelagt" fortolket slik at det "henspeiler på boligens beskaffenhet, og at selve tilretteleggingen må begrunne at man får akkurat denne type bolig". Som eksempel nevnes "Utleieenheter med beboere som har behov for boliger med livsløpsstandard, tilpasset hjemmebasert omsorg som spesialinnredede bad og toalett, seng, brede dører, ingen terskler… eller tilknyttet vakttjeneste ved at det i boligkomplekset er personalbase for omsorgspersonell eller nærhet og tilgang til personell…". På den andre siden er det ikke tilstrekkelig at kommunen oppfører en bolig som skal tildeles personer med rus- og psykiatriske utfordringer dersom boligen ikke er "særskilt tilrettelagt", eller tildelingen av en særskilt tilrettelagt bolig ikke er begrunnet i at personen trenger et slikt botilbud, dvs. at personen ikke har behov for en tilrettelagt bolig i stedet for en ordinær bolig.
Etter merverdiavgiftskompensasjonsloven § 12 skal kommunen innrette sin bokføring slik at det til enhver tid kan kontrolleres at kompensasjon ytes i samsvar med lovens regler. Staten anførte at kompensasjonskravet ikke var dokumentert da det ble fremmet og vurdert av skattemyndighetene. Retten la til grunn at dokumentasjon på at lovens vilkår er oppfylt, skal foreligge når kravet om kompensasjon fremmes. Kommunen var på tidspunktet for fremsettelse av kompensasjonskravet i besittelse av dokumentasjon som viste at formålet med bygget var at det skulle bebos av personer med rus og/eller psykiske funksjonsnedsettelse med behov for skjermet heldøgnstilbud. Konkret gjaldt dokumentasjonen tilsagn fra Husbanken om tilskudd for enkelte av behandlingsplassene, uttalelser i rådmannens innstilling til ny reguleringsplan om formålet med oppføringen av bygget, saksfremlegg fra kommunens eiendomsselskap, samt byggets brannkonsept. Retten la til grunn at dette ikke var tilstrekkelig som dokumentasjon på at lovens vilkår om kompensasjon var oppfylt. Retten konkluderte med at det bare er de kommunale vedtakene om tildeling av helse/omsorgstjenester som utgjør tilstrekkelig dokumentasjon. Tildelingsvedtak til beboerne forelå ikke i oppføringsfasen og dermed kunne ikke kommunens krav på kompensasjon dokumenteres under oppføringsfasen. At slike vedtak ble oversendt i ettertid var ikke tilstrekkelig. Kommunen hadde innhentet en uttalelse fra Skatteetaten, der det ble gitt uttrykk for at man i en oppføringsfase ville kunne lempeligere i forhold til kravet om dokumentasjon ved oppføring av boliger som var planlagt brukt i kompensasjonsberettiget virksomhet. Retten fant ikke å kunne legge vekt på dette, og viste til at det ville stride mot lovens system dersom etterfølgende dokumentasjon skulle begrunne tidligere terminers kompensasjonskrav. Retten konkluderte på dette grunnlaget med at krav om kompensasjon tidligst kan fremsettes når det foreligger tildelingsvedtak.
Uten at det var nødvendig for resultatet viste retten avslutningsvis til at tildelingsvedtakene må være formulert slik at skattemyndighetene kan ta stilling til om lovens kriterier er oppfylt, dvs. at vedtakene gir grunnlag for å vurdere om det er nødvendig at den enkelte beboer har en tilrettelagt bolig i stedet for en vanlig bolig. Retten viste til at tildelingsvedtakene i saken ikke var tilstrekkelig konkrete for å kunne gi skattemyndighetene et beslutningsgrunnlag med hensyn til om lovens vilkår for kompensasjon var oppfylt, ettersom det ikke var gitt en nærmere beskrivelse av brukers hjelpebehov, type hjelp og omfang av hjelpen opp mot den tilpasningen botilbudet kunne tilby.
Sist oppdatert 06.10.22
