06.11.23
Saken gjelder statens krav på erstatning for tapt merverdiavgift knyttet til et serbisk selskaps levering av entreprisetjenester til et norsk selskap i Norge. Det norske selskapet var ikke registrert for merverdiavgift da entreprisetjenestene ble levert. Erstatningskravet var rettet mot det norske selskapets daglig leder, styreleder og eneaksjonær (A) fordi det norske selskapet var under konkursbehandling.
Retten fant at bestemmelser i skattebetalingsloven §§ 16-30 og 16-50 om hvem andre enn avgiftssubjektet som staten kan innfordre avgiftskrav hos, ikke var til hinder for at staten kunne kreve erstatning etter det alminnelige skyldansvaret. Staten fikk medhold i kravet om erstatning fordi retten fant at A forstod at det serbiske selskapet ikke ville beregne merverdiavgift ved levering av entreprisetjenestene, og at det utvilsomt var utvist erstatningsbetingende uaktsomhet fra det norske selskapets side. Det var ikke bestridt hvorvidt det forelå årsakssammenheng mellom den uaktsomme handlingen og statens tap. Erstatningskravet ble basert på merverdiavgiftsbeløpet som skulle vært betalt av det serbiske selskapet på leveranser til det norske selskapet.
Sist oppdatert 03.01.24
