29.06.23
Saken gjelder gyldigheten av skattekontorets vedtak om nektelse av fradrag for tap på utestående fordring etter mval. § 4-7 og ilagt tilleggsskatt. Lagmannsretten kom i likhet med tingretten til at vilkårene for tapsføring av de fire fakturaene var oppfylt og at skattekontorets vedtak måtte oppheves som ugyldig.
Saksforholdet var at selskapet Farmagon AS drev virksomhet med import og ompakking av legemidler til det norske markedet. Saksøkeren, Pharma Production AS, stod for pakkingen. Pharma Production AS utstedte fakturaer for pakketjenestene til Farmagon AS, som etter hvert ikke betalte fakturaene.
I februar 2020 overtok DNE Pharma AS alle aksjene i Pharma Production AS og ble eneeier i selskapet. Det ble senere utstedt et gjeldsbrev fra Farmagon AS til Pharma Production AS på kr 3 465 823 som skulle nedbetales i 24 avdrag fram til 31.12.2021. I gjeldsbrevet var det ikke avtalt renter, og det var ikke stilt annen sikkerhet. Det ble deretter foretatt en vesentlig nedbetaling av utestående. Pharma Production AS tapsførte etter hvert fire fakturaer utstedt i perioden 20.11.2019 -17.01.2020, som gjaldt tjenester utført i perioden oktober 2019 – desember 2019. Farmagon AS gikk konkurs 3. september 2021.
Spørsmålet for retten var om vilkårene for tapsføring av fordring etter mval. § 4-7 var oppfylt, nærmere presisert om tilbakeføringen av fordringene måtte nektes fordi fordringene måtte anses å ha skiftet karakter til langsiktig finansiering jf. Rt-2015-168 (Lønningshaugen). Staten anførte alternativt at vilkårene for tapsføring ikke var oppfylt fordi det til slutt ble uttrykkelig avtalt at leverandørkreditten var omdannet til langsiktig finansiering. Lagmannsretten konkluderte i likhet med tingretten med fordringene ikke hadde skiftet karakter og at vilkårene for tapsføring i mval. § 4-7 var oppfylt.
I begrunnelsen viste retten til at Farmagons eierandel i Pharma Production ikke oversteg 50 prosent, og at dette ikke utgjorde et tilstrekkelig sammenfall av eierinteresser til at det var grunnlag for å oppstille en presumsjon for at Pharma Productions siktemål hadde vært å bistå Farmagon med langsiktig finansiering. Det måtte legges til grunn at Pharma Production, med unntak av inkassovarselet som ble sendt 9. desember 2019, ikke forfulgte kravene mot Farmagon med ordinære purringer og inkasso. Dette var et moment av betydning, men lagmannsretten fant ikke dette uten videre avgjørende. Ved den helhetlige vurderingen av om fordringen hadde skiftet karakter fra leverandørkreditt til en annen form for tilgodehavende, la lagmannsretten betydelig vekt på at Pharma Productions håndtering og oppfølging av fordringen – slik lagmannsretten så det – samlet sett fremstod som forretningsmessig begrunnet. Det var gjort betydelige grep for å innfordre tilgodehavendet, særlig gjennom restrukturering av eierstrukturen i februar 2020, som reduserte gjelden fra 6,4 til 3,4 millioner, nedbetalingsplanen i gjeldsbrevet av 5. februar 2020, innbetalingen av 700 000 kroner 20. februar 2020 og den senere nedbetalingen av ytterligere 800 000 kroner gjennom levering av tjenesteytelser. Ved betalingsproblemer i forretningsforhold er det ikke uvanlig at kreditor gis betalingsutsettelser og at forsinkelsesrente frafalles, og lagmannsretten kunne ikke se at Pharma Productions opptreden i så måte var særlig påfallende.
Lagmannsretten bemerket at det også var nærliggende å se Pharma Productions beslutning om ikke å stoppe leveransene til Farmagon i sammenheng med at selskapet bare hadde to kunder, og at det ville være krevende for selskapet å finne nye kunder. Dersom Pharma Productions hadde solgt lett omsettelige varer eller tjenester, ville det ha vært naturlig å ha en lavere terskel for å stanse leveringene til Farmagon.
Sist oppdatert 01.08.23
