Sakens tema
Saken gjelder gyldigheten av Skatteetatens vedtak av 30. oktober 2023, hvor Seadrill Europe Management AS ("SEM") ble nektet tilbakeføring av merverdiavgift etter mval. § 4-7.
Spørsmålet ble behandlet av Stavanger tingrett 30. januar 2025. Tingretten kom til at SEM ikke hadde rett til å tilbakeføre den aktuelle merverdiavgiften. Dommen ble anket til lagmannsretten.
Bakgrunnen for saken er at SEM leverte offshore boretjenester til Seadrill Northern Operations Limited ("SNOL"). SEM fakturerte fortløpende det avtalte vederlag med merverdiavgift, og rapporterte og betalte avgiften til staten. SNOL misligholdt en vesentlig del av sin betalingsforpliktelse og partene inngikk 8. august 2021 en forliksavtale der betaling av et lavere beløp enn opprinnelig avtalt ble akseptert av SEM som full og endelig oppgjør.
I etterkant av forliksavtalen krevde SEM merverdiavgiften på den del av fordringen mot SNOL som de facto ikke ble betalt, tilbakeført av staten etter mval. § 4-7. Bestemmelsen gir på nærmere vilkår rett til tilbakeføring av merverdiavgift ved tap på krav/fordringer.
Spørsmålet for lagmannsretten var om vilkårene for tilbakeføring av merverdiavgiften var oppfylt, herunder om det forelå en utestående fordring som gikk tapt. Sistnevnte berodde på om forliksavtalen innebar full innfrielse eller hel eller delvis ettergivelse av SEMs fordring mot SNOL.
Rettens vurdering
Lagmannsretten tok utgangspunkt i forliksavtalens ordlyd, hvor oppgjøret var betegnet som "full and final settlement". Til tross for at Seadrill sine krav mot Northern, herunder SEMs krav mot SNOL, var langt større enn Northerns krav mot Seadrill, hadde partene i avtalen lagt til grunn at deres respektive krav mot hverandre utgjorde et konkret beløp og samme beløp, og at disse ble gjort opp ved motregning.
Retten påpekte at partenes krav i liten grad var konkretisert i avtalen, og at forliket omfattet en rekke ikke-økonomiske elementer, herunder gjensidig frafall av søksmålsrett, opphør av avtaleforpliktelser, aksjeoverdragelse og levering av overgangstjenester.
Videre la lagmannsretten vekt på at fremforhandlingen av forliksavtalen fremsto preget av en alvorlig hendelse på boreriggen og Seadrills ønske om å begrense de negative konsekvensene av hendelsen.
Lagmannsretten fant ikke holdepunkter i avtalens ordlyd for at forliket innebar en delvis ettergivelse av SEMs krav. Retten uttalte at dersom det hadde vært tale om ettergivelse, ville det vært naturlig at dette fremgikk uttrykkelig av avtalen.
Lagmannsretten konkluderte med at forliksavtalen måtte anses som en endringsavtale der SEM aksepterte et lavere vederlag enn opprinnelig avtalt som fullt og endelig oppgjør av sin fordring mot SNOL slik at fordringen måtte anses fullt ut innfridd og ikke for noen del ettergitt, og at dette medførte at SEM mistet sin rett til tilbakeføring av merverdiavgift etter mval. § 4-7.
Dommen tilsier at forliksavtaler som innebærer at kreditor aksepterer et lavere vederlag enn opprinnelig avtalt som fullt og endelig oppgjør av sin fordring mot debitor, medfører at kreditor mister sin rett til tilbakeføring av merverdiavgift etter mval. § 4-7 selv om deler av fordringen reelt sett går tapt ved gjennomføring av avtalen.
Dommen er ikke rettskraftig.
