Finansdepartementet har sendt på høring et forslag om å endre merverdiavgiftsloven (mval.) § 6-28 sjette ledd, som gjelder fritak for merverdiavgift ved transport av postsendinger til utlandet. Forslaget innebærer at enkeltforsendelser av brev til utlandet i større grad vil omfattes av det generelle fritaket for transporttjenester direkte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet.
Hva høringsforslaget går ut på
Etter gjeldende rett er Postens enkeltforsendelser av brev til utlandet avgiftspliktige på samme måte som innenlandske forsendelser, jf. unntaket i mval. § 6-28 sjette ledd. Unntaket ble innført i 2001 fordi det den gang ikke var mulig å skille mellom frankering som ble brukt på brev til mottakere i Norge, og frankering som ble brukt på brev til mottakere i utlandet.
Den teknologiske utviklingen har medført at Posten nå har systemer som, ved salg gjennom digitale og fysiske salgskanaler, gjør det mulig å dokumentere mottakerens adresse ved kjøp av forsendelsestjenesten. Begrunnelsen for unntaket gjør seg derfor ikke lenger gjeldende for alle Postens enkeltforsendelser.
Departementet foreslår at fritaket i mval. § 6-28 første ledd også skal omfatte enkeltforsendelser til utlandet når dokumentasjonskravene i merverdiavgiftsforskriften § 6-28-3 første ledd er oppfylt. Det må dokumenteres at det foreligger en skriftlig avtale som inneholder opplysninger om avsender, avsendersted, mottaker, mottakersted og vederlag. Avtalen kan fremgå av kvitteringen som utstedes ved kjøp av porto.
Forsendelser som er frankert med frimerker eller andre frankeringsmidler påført «Norge» eller «Noreg», vil fortsatt være avgiftspliktige, ettersom destinasjonen ikke dokumenteres ved kjøp av slik frankering. Masseforsendelser berøres ikke av endringsforslaget.
Den foreslåtte ordlyden i mval. § 6-28 sjette ledd er:
«Fritaket gjelder ikke for transport av postsendinger fra merverdiavgiftsområdet som er frankert med frankeringsmidler påført 'Norge' eller 'Noreg', med mindre det gjelder masseforsendelser.»
Økonomiske konsekvenser
Finansdepartementet anslår, på usikkert grunnlag, at lovendringen vil innebære et årlig provenytap i størrelsesorden 20–30 millioner kroner. Endringen antas ikke å medføre administrative konsekvenser av betydning for Skatteetaten. Departementet tar sikte på at endringen skal tre i kraft 1. januar 2027.
Nyheter
