14.10.21
Dommen gjaldt salg av fem faste eiendommer. Ett av salgene var en del av et transaksjonskompleks som omfattet salg av eiendommen, rett for selgeren til videre leie av eksisterende bygg og rett til å leie nye lokaler som kjøperen pliktet å oppføre. De øvrige salgene gjaldt eiendommer som var benyttet i frivillig registrert utleievirksomhet, og som ble solgt i forbindelse med avvikling av virksomheten.
Saken gjelder spørsmål om det var fradragsrett for inngående merverdiavgift på de aktuelle rådgivningstjenester som hadde påløpt i forbindelse med salg av eiendommene jf. mval. § 8-1. Høyesterett kom til at det ikke var fradragsrett. Når det gjelder salget av den første eiendommen viste Høyesterett til at rådgivningstjenestene hadde en viss tilknytning til selgerens virksomhet siden selgeren som følge av transaksjonen kvittet seg med utjenlige lokaler og fikk tilgang til nye lokaler, men det ble lagt avgjørende vekt på at salget først og fremst måtte regnes å være bedriftsøkonomisk motivert gjennom realisering av verdiene som lå i eiendommen. Tilknytningskravet var ikke oppfylt som følge av at eiendommen hadde vært brukt som et driftsmiddel i den avgiftspliktige virksomheten. Høyesterett begrunnet nektelse av fradragsrett for de øvrige salgene med at rådgivningstjenestene ikke hadde noen virkning for virksomhetene som skulle avvikles og med at transaksjonene hadde en egenverdi jf. Rt-2012-432 Elkjøp avsnitt 46.
Sist oppdatert 27.01.22
