16.10.24
Saken gjaldt klage over bindende forhåndsuttalelse (BFU). A skal oppføre et veianlegg som oppfyllelse av rekkefølgekrav i B kommune. Det som skiller denne konkrete saken fra tidligere lignende saker som har vært behandlet, er at overdragelsen ikke skjer vederlagsfritt, da B kommune ga A et finansielt bidrag som dekket en brøkdel av kostnadene ved oppføringen av veianlegget. Spørsmålet var om A hadde fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester i forbindelse med oppføringen av veianlegget, jf. merverdiavgiftsloven (mval.) § 8-1.
Spørsmålet ble først behandlet av skattekontoret, som konkluderte med at A ikke hadde fradragsrett. A påklagde deretter BFU'en til Skatteklagenemnda, hvor Skatteklagenemndas sekretariat, under tvil, innstilte på at klagen ikke skulle tas til følge. Skatteklagenemnda konkluderte imidlertid med at klagen skulle tas til følge (dissens 3-2).
Det avgjørende spørsmålet i saken, som nemnda tok stilling til, var om A's anskaffelser, var "til bruk i" den registrerte virksomheten, jf. mval. § 8-1. I den aktuelle saken drev A avgiftspliktig virksomhet med bygging, drift og vedlikehold av [...]. Som utgangspunkt er oppføring av veianlegg unntatt merverdiavgift etter mval. § 3-11, som omsetning av fast eiendom (et veianlegg anses som fast eiendom i merverdiavgiftslovens forstand), dette innebærer at det som utgangspunkt heller ikke er fradragsrett etter mval. § 8-1. Rettspraksis har imidlertid slått fast at dersom det foreligger tilstrekkelig tilknytning mellom anskaffelsen og den avgiftspliktige virksomheten, vil det likevel være fradragsrett.
Nemnda vurderte om kostnadene som pådras i forbindelse med oppføringen av veianlegget hadde tilstrekkelig tilknytning til A's avgiftspliktige virksomhet. Flertallet vurderte at A ikke hadde egeninteresse i å oppføre veianlegget, som ble gjort for å oppfylle kommunens rekkefølgekrav, fordi oppfyllelsen innebar at A måtte pådra seg kostnader som ikke ble kompensert av det finansielle bidraget fra kommunen. Nemnda var enig med klager i at ettersom oppfyllelsen av rekkefølgekravet var en forutsetning for den avgiftspliktige virksomheten til A, ville anskaffelsene til oppføringen av anlegget være relevante for og ha en nær og naturlig tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten. Nemnda viser i sin begrunnelse særlig til Høyesteretts vurdering i HR-2021-2025-A (Staten II) avsnitt 46 og 47 og fant at saksforholdet i foreliggende sak var i samsvar med de anviste kriteriene for fradragsrett slik de er skissert av Høyesterett i dommen.
Sist oppdatert 02.11.24
