14.05.24
Saken gjaldt klage over bindende forhåndsuttalelse (BFU). Saksforholdet er at A AS skal oppføre og selge boligbygg mv. til borettslaget B. Spørsmålet er om A AS skal beregne utgående merverdiavgift ved salget, herunder om A AS oppføring av boligbygg for B skal anses som avgiftsunntatt salg av fast eiendom (egenregi), eller som avgiftspliktig omsetning av varer og tjenester (fremmedregi), jf. merverdiavgiftsloven § 3-11 og 3-1.
A har blant annet fremholdt at de står for finansiering av prosjektet og er ansvarlig låntaker for oppføring av bygningsmasse mv. Videre ble det opplyst at eierskap og risiko for bygningsmassen vil bli overført først når bygget er ferdig, og at betaling vil finne sted først på dette tidspunkt. A påpekte også at de vil stå som forsikrer av bygget.
Skatteklagenemnda vurderte, i likhet med skattekontoret at A må anses for å selge avgiftspliktig bygge- og entreprisetjenester til Borettslaget etter merverdiavgiftsloven § 3-1. Det ble vist til at spørsmålet må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering av de reelle forholdene. Med henvisning til underettspraksis bemerket nemnda at hjemmelsoverføring ofte vil være veiledende for om det er tale om oppføring i egenregi eller fremmedregi.
I vurderingen av den konkrete saken påpekte nemnda at det er momenter som taler for både egenregi og fremmedregi, men vurderte at de momenter som taler for oppføring i fremmedregi veide tyngst. Nemnda la vekt på at Borettslaget eier tomten bygningen skal oppføres, og at det før byggestart vil inngås en kjøpskontrakt for bygningen hvor borettslaget er kjøper. Det ble også lagt vekt på at i et egenregi prosjekt er det sentralt at oppføringen skjer for egen regning og risiko. Nemnda viste til at utbygger ikke hadde økonomisk risiko eller risiko for å få realisert byggeprosjektet i form av salg av den faste eiendommen, slik saken var fremstilt. Det ble derfor vurdert at mesteparten av pris- og kostnadsrisikoen, herunder markedsrisiko, lå hos kjøpereren, Borettslaget.
Innsender ble ikke hørt med sin anførsel om at A gis disposisjonsrett over den del av tomten som skal bebygges, og at denne disposisjonsretten tilsvarte en festers rett etter tomtefesteloven. Nemnda pekte på at A's disposisjonsrett ikke er det samme som eierskap elle feste av tomten, men at disposisjonsretten følger av at A som utbygger må ha tilgang til tomten.
Sist oppdatert 02.07.24
