30.08.22
Skatteklagenemndas avgjørelse av 30. august 2022 (SKNS1-2022-52)
Saken gjelder klage på BFU om avgiftsbehandling av driftstilskudd til bedriftskunde. Kantineoperatøren var i kontraktsforhandlinger med bedriftskunden om drift av dennes bedriftskantine. Kantineoperatøren skulle drive kantinen for egen regning og risiko som ledd i egen omsetning av serveringstjenester, og for dette skulle bedriftskunden faktureres for to typer vederlag. Det ene var et driftstilskudd for dekning av kantineoperatørens kostnader til driften, herunder kostnader til lønn, kostnader til uniform og administrative kostnader og skulle beregnes basert på et antall ansatte som forutsettes ha tilgang til kantinen i åpningstiden. Driftstilskuddet skulle beregnes for et år av gangen og endres dersom antall ansatte hos bedriftskunden ble endret med minst 10 %. Det andre var fakturering for serveringstjenester beregnet basert på en avtalt pris per måltid per dag for et fast antall ansatte.
Skattekontoret kom til at begge vederlag skulle beregnes inkludert merverdiavgift. Innsender påklaget BFU'en hva gjelder avgiftsbehandlingen av driftstilskuddet med bl.a. henvisning til omfattende avgiftspraksis der driftstilskudd til kantineoperatør ikke er ansett som omsetning i avgiftsrettslig forstand, og derfor heller ikke gjenstand for merverdiavgift.
Skatteklagenemnda var enig i sekretariatets innstilling om å ikke ta klagen til følge.
Etter en konkret vurdering kom sekretariatet til at kantineoperatøren ville drive ordinære kantinedriftstjenester som er avgiftspliktige, jf. mval. § 3-1, jf. § 1-3 første ledd. Det ble vist til at det forelå et ordinært avtaleforhold mellom kantineoperatøren og bedriftskunden hvor det skulle ytes tjenester mot vederlag i en gjensidig bebyrdende avtale, jf. definisjonen av "omsetning" i mval. § 1-3 første ledd. Det var funnet klart at driftstilskuddet og vederlaget for serveringstjenestene var motytelser for ordinære kantinedriftstjenester, og at det ville være kunstig og i strid med merverdiavgiftslovens system å skille ut en del av vederlaget som "tilskudd" og dermed unngå avgiftsberegning.
Henvisningen til Finansdepartementets uttalelse av 29. juni 2001, og tidligere BFU 83/02 og BFU 51/08 endret ikke sekretariatets vurdering i det sekretariatet bemerket at nevnte uttalelser på noen måte hjemler et generelt fritak for tilskudd til kantinedrift. Uttalelsene kunne etter sekretariatets syn heller ikke gi rettslig grunnlag for å vurdere denne konkrete saken annerledes enn lovens klare utgangspunkt om avgiftsplikt på en måte som skulle innebære at driftstilskuddet kunne faktureres uten merverdiavgift.
Sist oppdatert 04.11.22
