25.01.24
Saken gjelder fastsettelse av utgående merverdiavgift i forbindelse med omsetning av installasjonsarbeider utført i utlandet og i Norge, og spørsmål om det foreslå omsetning i Norge jf. mval. §§ 3-1 og 2-1.
Saksforholdet var at skattepliktige, det utenlandske selskapet A var registrert i enhetsregisteret som et NUF og registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Selskapet hadde ikke forretningssted eller hjemsted i Norge og var ikke registrert ved representant i henhold til mval. § 2-1 sjette ledd. Skattepliktige A hadde inngått fire "supply and install" kontrakter med B, som B gjennom sitt datterselskap D hadde under bygging på sin bransjebedrift i utlandet for sin utenlandske kunde, G. Byggingen var ikke en del av kontrakten mellom skattepliktige A og B - skattepliktige A stod kun for installasjonsarbeidet. Skattepliktige utførte installasjonsarbeidet dels i utlandet og dels i Norge, og arbeidet var i grove trekk fordelt 20/80 med 20 % i utlandet og 80 % i Norge.
Installasjonsarbeidet i utlandet ble utført av skattepliktiges utenlandske avdeling. Mesteparten av materialene ble levert av skattepliktige A i utlandet, og materialene som ble installert og selve installasjonsarbeidet ble fakturert til B uten norsk merverdiavgift. Så snart installasjonsarbeidene var utført eksporterte D varene til B, hvor B opptrådte som importør i Norge. Leveringen i Norge ble utført av skattepliktiges norske avdeling. Varer som ikke var installert i utlandet ble eksportert fra utlandet og importert til Norge. I denne forbindelse var det skattepliktige A som stod som eksportør ovenfor utenlandske tollmyndigheter og importør til Norge. Når materialene ble importert til Norge, ble de installert i Norge av skattepliktige og fakturert til B med norsk merverdiavgift.
Det overordnede spørsmålet i saken var om skattepliktige A hadde hatt omsetning i Norge jf. mval. § 3-1 jf. § 1-2. Skattekontoret kom til at hele kontrakten var avgiftspliktig i Norge under henvisning til at både risikoovergang og endelig krav på vederlag først skjedde ved kontraktens fullføring i Norge, etter avholdt overtagelsestest, og at kontraktsrettslig levering i sin helhet derfor skjedde i Norge. Skattepliktige var uenig i dette og mente derimot at det forelå suksessiv levering og dermed også omsetning utenfor merverdiavgiftsområdet. Nemnda sluttet seg i all hovedsak til skattepliktiges vurdering og konkluderte med at levering og omsetning måtte anses å skje suksessivt og at omsetningen derfor ikke fallt inn under merverdiavgiftslovens hovedregel i § 3-1, jf. § 1-2.
Nemnda begrunnet konklusjonen sin med (i) at vilkårene for omsetning i merverdiavgiftslovens forstand måtte anses oppfylt for de leveranser av varer og tjenester som skjedde i utlandet. Levering og dermed omsetning skjedde løpende og det var i denne saken derfor tale om suksessiv levering i utlandet. Det at kontrakten skulle fullføres i Norge endret ikke på dette. Nemnda la (ii) vekt på at det i denne saken var tale om stedbundne tjenester som ble utført i utlandet, og at det var kjent avgiftspraksis at stedbundne tjenester blir avgiftspliktige i det land de utføres. Det stedbundne arbeid som ble utført i utlandet ble derfor ikke ansett som omsetning i Norge, mens det arbeid som ble utført i Norge ble avgiftspliktig etter merverdiavgiftsloven § 3-1, under henvisning til Pregonordommen og forarbeidene. Tilknytningen til Norge var uansett etter nemndas syn ikke sterk nok til å bedømme omsetningen som norsk omsetning.
Nemnda kom videre til at skattepliktige hadde tidfestet merverdiavgiften for arbeid utført i Norge for sent jf. mval. § 15-9 første ledd, at tilleggsskatt knyttet til omsetningen i utlandet måtte falle bort og at tilleggsskatt knyttet til omsetningen i Norge måtte reduseres med 15 prosentpoeng, fra 20 % til 5 % jf. EMK art. 6 nr. 1.
Sist oppdatert 26.03.24
