Saken gjelder klage på vedtak om ileggelse av tilleggsskatt etter sktfvl. § 14-3 for manglende innlevering av mva-melding. Omtvistet beløp er kr 80 940, som utgjør ilagt tilleggsskatt etter fratrekk for tvangsmulkt.
Skattepliktige leverte ikke mva-melding innen fristen, og etter purringer og ilagt tvangsmulkt, fastsatte skattekontoret merverdiavgiften skjønnsmessig og ila tilleggsskatt med 20 prosent. Skattepliktige sendte deretter inn mva-meldingen, som viste betalbar merverdiavgift med et høyere beløp enn skattekontorets skjønn. Skattekontoret la den innsendte meldingen til grunn for merverdiavgiften, men opprettholdt tilleggsskatten beregnet ut fra det opprinnelige skjønnsbeløpet. Skattepliktige anførte at mva-meldingen var forsøkt sendt via regnskapssystemet Tripletex, men at kvitteringen ikke ble hentet ut, slik at han var i god tro om at meldingen var levert.
Det sentrale rettslige spørsmålet er todelt. For det første om det foreligger unnskyldelige forhold som gjør at tilleggsskatt ikke skal ilegges, jf. sktfvl. § 14-3 annet ledd. For det andre om størrelsen på den skattemessige fordelen som danner grunnlaget for beregning av tilleggsskatten, er bevist med klar sannsynlighetsovervekt.
Objektive vilkår og unnskyldelige forhold
Sekretariatet for Skatteklagenemnda finner at de objektive vilkårene for tilleggsskatt etter skatteforvaltningsloven § 14-3 første ledd er oppfylt med klar sannsynlighetsovervekt. Skattepliktige har ikke bestridt at mva-meldingen ikke ble levert til skattemyndighetene i tide, og den manglende innleveringen kunne føre til at betalbar merverdiavgift ble fastsatt for lavt.
Når det gjelder spørsmålet om unnskyldelige forhold, slutter sekretariatet seg til skattekontorets vurdering. Det ble vist til at manglende levering ikke skyldtes en teknisk feil i systemet utenfor skattepliktiges kontroll, men manglende kontroll med om mva-meldingen faktisk var levert, og at skattepliktige hadde hatt rikelig anledning til å rette feilen. At det benyttes regnskapsfører gjør ikke forholdet unnskyldelig, da skattepliktige selv bærer ansvaret for sine medhjelpere.
Størrelsen på den skattemessige fordelen
Sekretariatet foretok en fornyet vurdering av om størrelsen på den skattemessige fordelen var bevist med klar sannsynlighetsovervekt, og kom under tvil til at dette ikke var tilfellet. Skatteklagenemnda (stor avdeling) var uenig i sekretariatets innstilling.
Nemnda tok utgangspunkt i sktfvl. § 13-7 annet ledd, som pålegger klageinstansen å ta hensyn til nye omstendigheter, og viste til at saken skal avgjøres på grunnlag av faktum slik det foreligger på tidspunktet for nemndas vedtak. Nemnda viste til HR-2017-967-A, der Høyesterett slo fast at kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også grunnlaget for tilleggsskatt, men at et lovlig utøvd skjønn ved skattefastsettelsen ikke nødvendigvis innebærer at det skjerpede beviskravet for tilleggsskatt er oppfylt. Ettersom den endrede skattefastsettelsen var basert på oppgave fra skattepliktige selv, som viste et høyere beløp enn skattekontorets skjønn, la nemnda til grunn at den skattemessige fordelen var på mva-beløpet i mva-meldingen som skattepliktige sendte inn. Nemnda konkluderte med at skattekontoret hadde utvist nødvendig forsiktighet ved skjønnsfastsettelsen, og at det forelå klar sannsynlighetsovervekt for at grunnlaget for tilleggsskatten ikke oversteg det merverdiavgiftsbeløpet som skulle vært innrapportert.
Konklusjon
Skatteklagenemnda (stor avdeling) forkastet enstemmig sekretariatets innstilling og tok ikke klagen til følge. Vedtaket om tilleggsskatt ble opprettholdt som gyldig ilagt.
