16.12.22
Saken gjaldt gyldigheten av skattekontorets vedtak om etterberegning av merverdiavgift og ileggelse av tilleggsskatt for selskapet Am Partner AS. Selskapet tilbød en tjeneste gjennom det såkalte Bailine-konseptet, som besto i bruk av et elektroapparat og undervisning. Elektroapparatet fungerte på den måten at "pads" ble plassert på kunden slik at elektriske impulser kunne sendes fra apparatet gjennom padsen og på den måten påvirke sentralnervesystemet og hjernen. Hensikt med apparatet var at kunden skulle bli bedre egnet til å tilta seg kunnskap og endre adferd. Samtidig som elektroapparatet var tilkoblet skulle kunden også lytte til en lydfil med ulike råd, for eksempel om kosthold og trening. Det var ingen uenighet mellom partene at denne lyttingen isolert sett utgjorde undervisning. Spørsmålet i saken var hvorvidt tjenesten var avgiftspliktig i sin helhet eller om avgiftsunntaket for undervisning helt eller delvis måtte komme til anvendelse.
Lagmannsretten kom i dommen til at det ikke var nødvendig å ta stilling til om det det foreligger en hovedytelseslære etter norsk rett fordi resultatet ville bli det samme ved å basere seg på en tolkning av mval. § 4-1. Retten finner dekning for denne slutningen i øvrig rettspraksis.
Spørsmålet som deretter ble vurdert var om tjenesten utgjorde to selvstendige ytelser, med ulik avgiftsstatus, eller om ytelsene var integrert på slik måte at omsetningen avgiftsmessig måtte behandles samlet. På bakgrunn av at bruken elektroapparatet og undervisningen fremstod som en pakke, idet det ikke var anledning til å kjøpe enkelte deler av tjenestene separat, kom retten til at det ikke var grunnlag for å splitte tjenesten i en avgiftspliktig og avgiftsfri del.
I vurderingen av den samlede tjenesten kom retten til at det var tilgangen til og bruken av elektroapparatet som utgjorde kjernen, slik at avgiftsbehandlingen måtte følge denne delen. Begrunnelsen var blant annet at den samlede tjenesten som ble ytt var tilpasset tidsbruken til elektroapparatet. Videre at selv om det i teorien var mulig å kun høre på lydfilen, ønsket alle kundene "simulatorbehandlingen" der elektroapparatet inngikk. Den samlede tjenesten ble derfor ansett omfattet av den alminnelige avgiftsplikten etter mval. § 3-1.
Sist oppdatert 07.02.23
