Sakens tema
Saken gjaldt spørsmål om tollverdien ved import av prefabrikkerte trehusmoduler skulle fastsettes etter hovedregelen om transaksjonsverdi i den dagjeldende tolloven (nå erstattet av vareførselsloven) § 7-10, eller om alternativ tollverdi etter § 7-16 skulle benyttes på grunn av mangler ved varene.
Rettens vurdering
Lagmannsretten la til grunn at unntaksbestemmelsen i tolloven § 7-16 kun får anvendelse dersom tollverdien ikke kan fastsettes etter metodene i tolloven §§ 7-10 til 7-16. Retten fant ikke holdepunkter for at dette var tilfellet i saken.
Det ble vist til forarbeidene, hvor det fremheves at uttalelser og anbefalinger fra Den tekniske tollverdikomité i World Customs Organization (WCO) gir veiledning ved tolkning og anvendelse av de norske reglene. Lagmannsretten viste i den forbindelse til WCOs Explanatory Note 3.1, hvor det fremgår at transaksjonsverdien skal legges til grunn for tollverdien også når varen ikke er i samsvar med kontraktsmessige spesifikasjoner – med mindre selger og kjøper har avtalt prisreduksjon.
På denne bakgrunn kom lagmannsretten til at verken ordlyden i tolloven § 7-10 sammenholdt med § 7-16, lovens forarbeider, WTO-avtalen eller WCOs tolkningsuttalelser gir støtte for å fravike transaksjonsverdien til fordel for en annen verdi, når den faktisk betalte eller avtalte prisen er kjent. Det følger klart av rettskildene at transaksjonsverdien skal være utgangspunktet ved fastsettelsen av tollverdien.
Konklusjon
Lagmannsretten konkluderte med at tollverdien skulle fastsettes etter hovedregelen om faktisk betalt pris, jf. tolloven § 7-10.
Dommen er rettskraftig.
