Sakens tema
Saken gjelder gyldigheten av Skatteetatens vedtak av 24. mai 2023 om fastsettelse av merverdiavgift, samt ileggelse av tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt overfor Slottsbygg AS. Slottsbygg hadde to fastprisentrepriser mot søsterselskapet Mariboesgate 16 AS med samlet ramme 29 581 250 kroner inkl. mva., men fakturerte løpende og endte på ca. 75 millioner kroner inkl. mva. Uten formelt sluttoppgjør utstedte Slottsbygg i 2022 en kreditnota på 60 810 587 kroner (mva. 12 162 117) og korrigerte merverdiavgiften. Skatteetaten underkjente krediteringen og etterberegnet mva, samt ila tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt.
Lagmannsrettens vurdering
Merverdiavgift skal beregnes av vederlaget, merverdiavgiftsloven (mval.) § 4-1. Ved interessefellesskap kan beregningsgrunnlaget ikke settes lavere enn alminnelig omsetningsverdi, jf. mval. § 4-4 (nedre skranke). Korrigering av avgiftsgrunnlag krever rettslig grunnlag, typisk heving eller endelig konstatert tap, mval. § 4-7, og etter praksis også prisavslag ved mangler – men omgjøringen kan ikke være frivillig , jf. blant annet LB-2012-105504 (Tønsberg Bolig). Vurderingen må skje på armlengdes avstand.
Retten la til grunn at det ikke fantes noe rettslig grunnlag for å korrigere merverdiavgiften via kreditnotaen. Korrigering etter mval. § 4-7 krever heving, endelig konstatert tap eller et rettslig begrunnet prisavslag (jf. Tønsberg bolig), og kreditnotaen ble vurdert som en frivillig disposisjon. Partene hadde i realiteten fraveket fastprisavtalene og blitt enige om fortløpende fakturering for å få prosjektet ferdigstilt. Fakturaene gjaldt reelt nedlagt arbeid, ble betalt uten innsigelser og ble ikke fulgt av reklamasjoner eller dokumenterte forbehold om sluttoppgjør. Dermed var den løpende faktureringen å anse som endelig.
Retten pekte også på svært svak dokumentasjon rundt kreditnotaen: den kom først sommeren 2022, ble initiert som et alternativ til andre krav, bar teksten «revidert sluttavregning» uten at det fantes et faktisk sluttoppgjør, og hovedstolen ble ikke tilbakebetalt. Beløpet korresponderte heller ikke med kontraktsrammen og tok hensyn til fakturering fra et annet konsernselskap. I lys av interessefellesskapet mellom partene ble det stilt skjerpede krav til dokumentasjon og armlengdes avstand, og lagmannsretten fant det usannsynlig at en slik etterfølgende kreditering ville vært akseptert mellom uavhengige parter. Konklusjonen ble at kreditnotaen primært hadde et avgiftsmessig formål og derfor ikke kunne påvirke avgiftsfastsettelsen.
Konklusjon
For andre avgiftssubjekter klargjør dommen at avgiftskorrigering via kreditnota krever et tydelig rettslig grunnlag og solid dokumentasjon. Frivillige omgjøringer – særlig mellom nærstående – uten reklamasjon, sluttoppgjør eller tilbakebetaling av hovedstol vil normalt ikke få avgiftsvirkning. Ved interessefellesskap skjerpes bevis- og dokumentasjonskrav: myndighetene vil vurdere disposisjoner med armlengdes avstand og se etter avgiftsmessig motivasjon.
Reelt fakturert og betalt vederlag legges til grunn for mva, og § 4-4 fungerer som nedre skranke – ikke som hjemmel for å redusere et høyere faktisk vederlag til en «markedspris». Praktisk innebærer dette at entreprenører og byggherrer må sikre formelle sluttoppgjør, overtakelsesforretninger, reklamasjoner og prisavslagsgrunnlag før kreditering, og dokumentere beregningene grundig. Forsøk på etterfølgende kreditering uten rettslig forankring kan utløse etterberegning, ordinær tilleggsskatt og skjerpet tilleggsskatt, med betydelig økonomisk risiko. Dette gjelder særlig konserninterne forhold der interessefellesskap og mangelfull sporbarhet lett blir utslagsgivende mot den avgiftspliktige.
