12.06.24
Saken gjelder næringskravet i merverdiavgiftsloven, som har vært gjenstand for rettsutvikling og debatt i senere tid - særlig ved saken om Ramme Gård høsten 2022.
Saksforholdet her knyttet seg til et fremleieforhold ved en høyskole, hvor leievederlaget fra sluttbruker, en studentkafe, besto av et fast leiebeløp og en omsetningsleie.
Sakens vurderingstema var om utleien i fremleieforholdet var priset på et slikt vis at utleien kunne gi rimelig mulighet for overskudd - som er et moment i vurderingen av om den skattepliktige driver næringsvirksomhet etter merverdiavgiftsloven.
Omsetningsleie-komponenten fra studentkafeen tilsa at det var en mulighet for overskudd hos fremleier. Sannsynligheten for omsetning av en størrelse som ville resultere i overskudd for fremleier, var etter domstolens syn imidlertid såpass lav, at fremleiers utleieaktivitet ikke kunne anses å gi rimelig mulighet for overskudd. Fremleievirksomheten utgjorde dermed ikke næringsvirksomhet og fremleier kunne følgelig ikke kreve fradrag for mva på kostnader til utleieobjektet.
To take-aways fra tingrettens dom:
- Tingretten legger til grunn at det er HR-2022-2402-A (Ramme) som er den sentrale dommen for tolkningen av næringskravet i relasjon til merverdiavgiftsloven § 2-1.
- Tingretten tar i dommen ikke eksplisitt stilling til statens poeng om interessefellesskap mellom partene i saken. Vi er imidlertid av oppfatningen av at det er statens syn at næringskravet må prøves mer inngående der de aktuelle inntektene er mellom nærstående.
Skattemyndighetenes prøving av virksomheters rimelige mulighet for overskudd, har tidligere vært forbeholdt aktiviteter med et ikke-økonomisk preg eller formål. Statens anførsel om interessefellesskap kan indikere at skattemyndighetene ønsker økt prøving av de økonomiske realiteter i forhold mellom nærstående fremover, også for nærstående i virksomhet med rent økonomisk formål.
Sist oppdatert 04.10.24