Borgarting lagmannsrett har forkastet Telia Norge AS’ anke og opprettholdt skattekontorets vedtak om etterberegning av utgående merverdiavgift på 233 286 513 kroner pluss renter for perioden 3. termin 2016 til 6. termin 2018.
Saken gjaldt hvordan merverdiavgiftslovens historiske fritak for «elektroniske nyhetstjenester» skulle forstås og anvendes for TV-distributørers salg av kanalpakker i perioden fritaket gjaldt.
Telia argumenterte for at vurderingen av om en kanal i hovedsak er en "elektronisk nyhetstjeneste" må bero på en vurdering av antall nyhetsinnslag opp mot antall øvrige programmer på kanalen. Lagmannsretten uttaler at ren programtelling vil gi et vilkårlig resultat når korte nyhetsoppdateringer ligger mellom lengre underholdningsinnslag, og konkluderer med at ordlyd «i hovedsak» innebærer et mengdekrav som betyr at nær 80 prosent av kanalinnholdet bør være nyhets- og aktualitetsinnhold, målt i sendetid. Kanalen må også samlet sett fremstå som nyhetsbasert.
Retten avviser videre at allmennkringkastere står i noen særstilling, og understreker at hver kanal må vurderes konkret. Bevisbyrden lå hos Telia, og retten peker på mangelfull og delvis feilaktig dokumentasjon av programklassifisering for flere kanaler. Når det gjelder fordelingsnøkler i kanalpakker, ble Telias kanaltellingsmetode ansett uforsvarlig fordi den likestilte alle kanaler uavhengig av reell verdi. Skatteetatens mer markedsnære tilnærming - basert på innkjøpskostnader, abonnenttall og det interne poengsystemet - ble ansett egnet til å reflektere omsetningsverdi. Til slutt slo retten fast at fordi Telia lot sluttkundeprisen (inkludert merverdiavgift) stå uendret ved innføringen av fritaket, måtte vederlagsøkningen eksklusive merverdiavgift fordeles forholdsmessig på hele kanalpakken, ikke bare tilskrives de (angivelig) fritatte kanalene.
I praksis bekrefter dommen en høy terskel for fritak: TV-kanaler måtte normalt ha nær 80 prosent nyhets- og aktualitetsinnhold målt i sendetid for å regnes som «i hovedsak» nyhetsbaserte.
