06.09.23
Saken gjelder gyldigheten av Skatteetatens vedtak om å nekte Selskap A forenklet registrering av merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven § 14-4.
Selskap A drev netthandel med varesalg til 13 land, blant annet Norge, og solgte hovedsakelig klær, sportsartikler, kosmetikk og interiørartikler. Selskapet hadde vært registrert i det ordinære merverdiavgiftsregisteret, men ønsket å endre sin registrering fra ordinær til forenklet registrering etter mval. § 14-4, da Selskapet ønsket å endre sin forretningsmodell ved å slette NUF-et og kun selge varer til Norge med verdi under 3 000 kroner.
Retten skulle ta stilling til om det forelå avgiftspliktig innenlands omsetning. I så fall ville registrering etter den forenklede ordningen ikke være mulig. Retten tok utgangspunkt i Rt-2006-364 (Ify Oy), og viste til at avgjørende for om det forelå avgiftspliktig innenlands omsetning var om Selskap A hadde omsetning i Norge, i motsetning til til Norge.
Partene var enig om at Selskap A ikke var hjemmehørende i Norge. Retten fremhevet at det i motsetning til Ify Oy-saken var synlig for forbrukerne at Selskap A ikke drev norsk virksomhet, og viste blant annet til at selv om mye av teksten på Selskap As nettside, samt informasjon om ordrebekreftelse og retur var skrevet på norsk, var det likevel mye som tilsa at kunden handlet på en nettside tilhørende en utenlandsk virksomhet. Mye av teksten på nettsiden var en blanding av norsk og engelsk. Det fremgikk av salgsbetingelsene at kjøpsavtalen ble inngått med et selskap som var hjemmehørende i et annet land, og returetiketten anga en utenlandsk adresse. I tillegg skjedde handelen fra domenet ".com", og selskapet hadde generisk markedsføring rettet mot 13 land, og altså ikke bare Norge. Selv om Selskap A viste til angrerettsloven i sine salgsbetingelser, viste retten til at angrerettsloven er en gjennomføring av det europeiske forbrukerrettighetsdirektiv (2011/83/EU), slik at vilkårene for forbrukerne ville være den samme uavhengig av om et selskap drev omsetning i eller til Norge.
Retten viste videre til at formålet bak forenklet registrering var å gjøre merverdiavgiftssystemet for utenlandske tilbydere av varer med lav verdi så lite byrdefullt som mulig, og at dette tilsa at vilkårene for forenklet registrering ikke skulle tolkes for strengt.
Basert på vurderingen av tilknytning mellom omsetningen og Norge, sammenholdt med formålet bak forenklet registrering, kom retten til at Selskap A ikke drev omsetning i Norge. Retten tok videre stilling til betydningen av at Selskap A allerede var registrert i det norske merverdiavgiftsregisteret ved vurderingen av om Selskap A drev omsetning i Norge.
Retten var enig med staten i at registrering i det ordinære merverdiavgiftsregisteret var et moment som trakk i retning av at det forelå avgiftspliktig omsetning i Norge, men fant ikke at dette var avgjørende. Det ble vektlagt at på tidspunktet Selskap A registrerte seg i det ordinære registeret, fantes ikke muligheten for forenklet registrering. Det ble blant annet vist til målsetningen om at betaling av merverdiavgift skulle være så enkelt som mulig, og spørsmålet om Selskap As omsetning kunne ikke være bundet av tidligere registrering i det ordinære registeret. Det måtte i alle tilfeller foretas en konkret vurdering av omsetningens tilknytning til Norge som gjaldt på nåværende søketidspunkt.
Retten kom til at det ikke var en slik tilknytning mellom Selskap As omsetning og Norge at Selskap A kunne anses å drive omsetning i Norge. Selskap A hadde tidligere vært registrert i det ordinære merverdiavgiftsregisteret, men det var ikke til hinder for vurderingen av at Selskap A på nåværende tidspunkt ikke drev avgiftspliktig omsetning i Norge.
Skatteetatens vedtak måtte derfor oppheves som ugyldig.
Sist oppdatert 29.09.23
