Skattekontorets prinsipputtalelse gjelder rekkevidden av kapitalvarebegrepet i merverdiavgiftsloven § 9-1(2)(b).
Innsenders henvendelse lyder som følger:
"Et selskap oppfører et nybygg for salg, og kjøper overtar justeringsretten. Ett år etter overdragelsen av bygget avdekkes det en skade, og selgeren må utføre et reklamasjonsarbeid på bygget. I Høyesteretts dom av 27.10.2020 (VS Stein), Skattedirektoratets melding 8/11 og Merverdiavgiftshåndboken (20. utg.) pkt. 9-1.6 er det lagt til grunn at *restarbeider* er samme kapitalvare som nybygget. Anses også *reklamasjonsarbeider* å være samme kapitalvare som nybygget, slik at kjøperen kan oppnå en justeringsrett?"
Skattekontoret innleder uttalelsen med å presisere at det ikke er den faste eiendommen som sådan som utgjør "kapitalvaren", men at det er byggetiltaket. Det vises til ordlyden i kapitalvarebestemmelsen og at grunnlaget for justering er mva påløpt i forbindelse med ny-, på- eller ombygging.
Når det gjelder reklamasjons- og garantiarbeider uttaler skattekontoret at slike arbeider forutsetter at det er noe galt med byggetiltaket/kapitalvaren. Av den grunn må slikt arbeid etter skattekontorets oppfatning forstås å skulle "bringe kapitalvaren tilbake til den opprinnelige verdien", altså slik at det ikke tilføres noe nytt.
På denne bakgrunn kommer skattekontoret til at det ikke er grunnlag for ytterligere justeringsrett.
Konklusjonen tilsier at skattekontoret mener at reklamasjons- og garantiarbeider må anses som direkte fradragsførbare vedlikeholdskostnader (ikke kapitalvare-/påkostningskostnader, etter hhv. merverdiavgifts- og skattereglene).
