21.08.23
Uttalelsen gjelder spørsmål om hvordan en utenlandsk virksomhet (uten forretningssted i Norge) som er ordinært registrert for salg av varer i Norge skal avgiftsbehandle salg av fjernleverbare tjenester til norske privatpersoner og næringsdrivende.
Innsender skisserte saksforholdet og problemstillingene som følger: A er hjemmehørende i utlandet. A har ikke forretningssted i Norge, men er registrert i Merverdiavgiftsregisteret for omsetning av varer i Norge. A omsetter i tillegg fjernleverbare tjenester til privatpersoner i Norge.
Det første spørsmålet var om ovennevnte innebærer at A ikke kan bruke VOEC-ordningen ved levering av fjernleverbare tjenester til privatpersoner, men må innlemmes i eksisterende registrering, og avgiftsberegne på ordinær måte. Forutsatt at svaret på det første spørsmålet var at A ikke kan bruke VOEC ordningen, var det andre spørsmålet hva som blir situasjonen hvis A også omsetter de fjernleverbare tjenestene til næringsdrivende hjemmehørende i Norge. Spørsmålet var om denne omsetningen også må innlemmes i registreringen A har i Norge.
Skattekontoret viste til mval. § 14-4 (3) som angir at virksomheter som er registrert i det ordinære Merverdiavgiftsregisteret ikke kan registreres i VOEC. Skattekontoret viste videre til mval. § 11-3 (1) og (2) som angir at det er den utenlandske tilbyderen som skal oppkreve og innberette merverdiavgift ved salg av fjernleverbare tjenester til andre enn næringsdrivende kjøpere i Norge, og at når mottaker i Norge er næringsdrivende er det mottaker i Norge som skal beregne merverdiavgift.
Som svar på det første spørsmålet, uttalte skattekontoret at når det gjelder salg til privatpersoner må dette innebære at virksomheten må innberette dette gjennom sin ordinære MVA-registrering. Dette må bli konsekvensen siden det utenlandske selskapet ikke kan være registrert både i Merverdiavgiftsregisteret og i VOEC.
Når det gjaldt det andre spørsmålet, presiserte skattekontoret at spørsmålet blir om det fortsatt er næringsdrivende mottaker som skal beregne merverdiavgift, når det utenlandske selskapet er ordinært registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Skattekontoret konkluderte med at A i dette tilfellet ville være ansvarlig for å beregne merverdiavgift av fjernleverbare tjenester til norske næringsdrivende. Dette var en konsekvens av at selskapet allerede var registrert for salg av fjernleverbare tjenester til privatpersoner, og selskapet måtte derfor betraktes som "hjemmehørende i Norge" i relasjon til levering av fjernleverbare tjenester. Skattekontoret viste i sin begrunnelse til at konklusjonen var støttet opp av en antitetisk tolkning av Skattedirektoratets melding nr 8 for 2010, punkt 4.3.
Sist oppdatert 01.11.23
