12.02.24
Skattedirektoratet uttaler seg som følge av at kommuner og privatpersoner har bedt Skattedirektoratet avklare om unntaket i mval. § 3-9 omfatter gebyrer for lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
Spørsmålet som Skattedirektoratet tok stilling til var om gebyrer som ansvarskommunen beregner overfor sine innbyggere for lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, utgjør vederlag for tjenester som kommunen omsetter som ledd i offentlig myndighetsutøvelse, jf. merverdiavgiftsloven § 3-9.
Merverdiavgiftsloven § 3-9 første ledd har følgende ordlyd: "Omsetning av tjenester som ledd i offentlig myndighetsutøvelse er unntatt fra loven".
I uttalelsen vises det til at lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg ikke inngår i kommunens forretningsdrift, slik at gebyrinntektene ikke kan brukes til å finansiere kommunens alminnelige drift. Gebyret skal blant annet dekke kommunens kostnader til gjennomføring av feiing og tilsyn, administrasjon av feiing/tilsyn og informasjonstiltak for riktig fyring og generelt brannvern, og beregnes etter prinsippet om selvkost. Det vises videre til at kommunen kan velge mellom å kreve inn gebyret sammen med øvrige kommunale avgifter eller etter gjennomføringen av den aktuelle feiingen og/eller tilsynet.
I forbindelse med avklaringen tok Skattedirektoratet kontakt med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å innhente deres syn på saken. I brev av 1. februar 2024 skrev DSB at "DSB [anser] at kommunenes plikt til å utføre feiing og tilsyn med fyringsanlegg, inngår i kommunenes offentlige myndighetsutøvelse."
Skattedirektoratet viser videre til at målsettingen for innføringen av generell avgiftsplikt på tjenester i 2001 blant annet var å ivareta hensynet til nøytralitet, og at det i forarbeidene til merverdiavgiftsloven § 3-9 derfor ble presisert at unntaket må avgrenses mot omsetning av tjenester som ytes i konkurranse med private. Skattedirektoratet stilte i den forbindelse spørsmål til DSB for å avklare hvorvidt tjenester knyttet til feiing og tilsyn med fyringsanlegg også ble tilbudt av private aktører. DSB svarte at de kun var kjent med "et fåtall selskaper som tilbyr feietjenester direkte til privatpersoner. Etter DSBs vurdering vil markedet for en slik tjeneste være svært marginalt, da dette er en tjeneste som kommunen plikter å utføre til selvkost." Med bakgrunn i dette kom Skattedirektoratet til at det i dag ikke er grunnlag for å si at kommuner omsetter slike tjenester i konkurranse med private aktører.
Etter en samlet vurdering kom Skattedirektoratet til at gebyr for lovpålagt feiing og tilsyn med fyringsanlegg utgjør vederlag for "tjenester som omsettes som ledd i offentlig myndighetsutøvelse", altså slik at det er omfattet av unntaket i mval. § 3-9.
Sist oppdatert 29.02.24
