23.02.24
Vedtaket gjelder spørsmål om utleie av arbeidskraft er en fjernleverbar tjeneste.
Saksforholdet var at skatteetaten mottok søknad om registrering i Merverdiavgiftsregisteret fra norsk representant for utenlandsk enhet. Sammen med søknad om registrering var vedlagt en "Rammeavtale om leie av personell" mellom selskap x og klager. Det lå også med en "standard arbeidsavtale" mellom klager og en ansatt hos klager. Søknaden ble avslått under henvisning til at utleie av arbeidskraft anses som en fjernleverbar tjeneste, og at klager derfor ikke skulle registreres i Merverdiavgiftsregisteret. Det ble vist til at i stedet så skulle mottaker av tjenestene beregne merverdiavgift etter reglene om snudd avregning.
Klager anførte at tjenesten ikke kan anses som fjernleverbar da de ansatte møter fysisk på jobb og at klager også tidligere har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret.
Direktoratet viste til at utleie av arbeidskraft er en fjernleverbar tjeneste jf. fellesskriv av 20. desember 2001 og Høyesteretts dom i Rt. 2007 s. 1401. Selv om det fremgikk av leieavtalen eller forholdene for øvrig hvor den utleide arbeidskraften skulle benyttes, her en konkret adresse, endret ikke det tjenestens art/karakter. Klager som selger av tjenestene kunne derfor ikke anses for å ha omsetning i merverdiavgiftsområdet og skulle følgelig ikke registreres i Merverdiavgiftsregisteret, og direktoratet kom etter dette til at klager ikke oppfylte vilkårene for rett til registrering i Merverdiavgiftsregisteret.
Sist oppdatert 26.03.24
