Sakens tema
Saken gjelder klage på skattekontorets vedtak om tilbakeføring av fradragsført inngående merverdiavgift med kr 10 083 161. Spørsmålet er om vilkårene for tilbakegående avgiftsoppgjør etter merverdiavgiftsloven § 8-6 første ledd er oppfylt, herunder om seksmånedersfristen i merverdiavgiftsforskriften § 8-6-2 første ledd annet punktum er overholdt. Det sentrale vurderingstemaet er om det kan ses bort fra at det er gitt midlertidig brukstillatelse for de omtvistede lokalene, selv om disse ikke var ferdigstilt i en slik grad at de kunne tas i bruk.
Selskapet A er frivillig registrert for utleie av bygg eller anlegg etter merverdiavgiftsloven § 2-3 første ledd. Bakgrunnen for saken er at A oppførte en næringspark fordelt på to byggetrinn. Midlertidig brukstillatelse for byggetrinn 1 ble utstedt i november/desember 2018, og for byggetrinn 2 i mars 2019. Ferdigattest for begge byggetrinn ble utstedt i juni 2019. Utleiekontraktene som lå til grunn for det tilbakegående avgiftsoppgjøret ble inngått 22. november 2019 (med leietaker C) og 19. desember 2019 (med leietaker B). A fradragsførte inngående merverdiavgift med kr 10 176 858 ved tilbakegående avgiftsoppgjør i tilleggsmelding for 6. termin 2019.
Skattepliktiges anførsler
Skattepliktiges prinsipale anførsel er at midlertidig brukstillatelse og ferdigattest er gitt på feil grunnlag, og at disse derfor ikke kan legges til grunn for avgiftsbehandlingen. Det vises til at arealene var "rålokaler" som ville kreve mye arbeid før de kunne tas i bruk av leietakerne, og at gjenværende investeringer for leietakertilpasninger var budsjettert til ca. 14,5 MNOK. Skattepliktige anfører at skattekontoret må foreta en prejudisiell vurdering av om brukstillatelsene er ugyldige.
Subsidiært anføres det at kapitalvarene som det ble søkt tilbakegående avgiftsoppgjør for, er å anse som egne særskilte byggetiltak som ikke var ferdigstilt på tidspunktet for midlertidig brukstillatelse. Det anføres at en innvilgelse av midlertidig brukstillatelse ikke i enhver sammenheng kan medføre at en kapitalvare er å anse som fullført.
Skatteklagenemndas vurdering
Sekretariatet slutter seg i det vesentlige til skattekontorets vurdering. De aktuelle lokalene anses i utgangspunktet for å være "fullført" da det ble utstedt midlertidig brukstillatelse for byggetrinn 1 og 2. Fristen for tilbakegående avgiftsoppgjør utløp i juni 2019 for byggetrinn 1 og i september 2019 for byggetrinn 2. Når leieavtalene først ble inngått i november og desember 2019, er fristen i merverdiavgiftsforskriften § 8-6-2 i utgangspunktet oversittet.
Til anførselen om prejudisiell gyldighetsvurdering uttaler sekretariatet at det er utenfor Skatteklagenemndas kompetanse å vurdere gyldigheten av et kommunalt vedtak etter plan- og bygningsloven. Så lenge det er gitt en midlertidig brukstillatelse av kommunen og denne ikke er trukket tilbake, legges det til grunn at denne er gyldig.
Når det gjelder spørsmålet om det kan ses bort fra den midlertidige brukstillatelsen, viser sekretariatet til at så lenge en slik tillatelse er nødvendig etter plan- og bygningsloven kapittel 20, foreligger det ikke grunnlag for å se bort fra denne og i stedet legge faktisk bruk til grunn som starttidspunkt. Hensynet til forutberegnelighet tilsier at ordlyden står sterkt ved denne typen lovgivning, jf. HR-2014-2430-A (Mandal kommune) avsnitt 36.
Sekretariatet finner heller ikke grunnlag for å anse de omtvistede arealene som selvstendige kapitalvarer med eget fullføringstidspunkt, idet midlertidig brukstillatelse er utstedt for næringsbygget i sin helhet. Gjenstående leietakertilpasninger kan representere selvstendige kapitalvarer i fremtiden, men endrer ikke fullføringstidspunktet for de opprinnelige byggetiltakene.
Konklusjon
Klagen ble ikke tatt til følge. Det foreligger ikke rett til tilbakegående avgiftsoppgjør. Fradragsført inngående merverdiavgift tilbakeføres med kr 10 083 161 (kr 10 176 858 fratrukket kr 93 697 i oppjustering for endret bruk av kapitalvarene). Vedtaket ble enstemmig fattet.
Vedtaket understreker at midlertidig brukstillatelse utgjør et objektivt fullføringstidspunkt for kapitalvarer i relasjon til merverdiavgiftsloven § 9-4 annet ledd. Skattemyndighetene er ikke forpliktet til å foreta en prejudisiell vurdering av brukstillatelsens gyldighet. Utbyggere som søker midlertidig brukstillatelse for hele bygget herunder arealer som ennå ikke er klare for bruk må bære avgiftsrisikoen knyttet til seksmånedersfristen.
Nyheter
