Skattedirektoratet avga uttalelse 6. mai 2026 om den avgiftsmessige behandlingen av biometanol etter regelverket om veibruksavgift på drivstoff og CO2-avgift på mineralske produkter, og reiser spørsmål om bioetanol etter regelverket også omfatter biometanol eller om biometanol må anses å falle utenfor avgiftsplikten.
Stortingets vedtak om veibruksavgift på drivstoff § 1 angir uttømmende hvilke drivstofftyper som er avgiftspliktige, herunder bioetanol og biodiesel. Biometanol er ikke uttrykkelig nevnt. I særavgiftsforskriften § 3-9-1 er bioetanol definert som flytende drivstoff fremstilt av biomasse som egner seg til bruk i en bensinmotor til fremdrift av motorvogn. Definisjonen ble utformet med sikte på å fange opp nye bioprodukter og biokomponenter som kommer på markedet, uten at det skal være nødvendig å liste opp stadig nye produkter.
Skattedirektoratet konkluderte med at "[n]år det gjelder blandinger spesielt, er det ikke avgjørende om biokomponenten i blandingen, f.eks. biometanol, i sin rene form (M100) er regnet som drivstoff til framdrift av kjøretøy. Det avgjørende er at komponenten består av biomasse og det konkrete blandingsproduktet er egnet til slik bruk."
Når det gjelder CO2-avgift på mineralske produkter, omfatter avgiftsplikten mineralolje, bensin, naturgass og LPG, samt blandinger der den mineralske andelen utgjør hovedbestanddelen. Det gis fritak for bioandelen i slike blandinger. Skattedirektoratet la til grunn at fritaket omfatter alle biokomponenter, herunder biometanol, da det avgjørende er om komponenten er fremstilt av biomasse. Dersom den mineralske andelen ikke er hovedbestanddel, faller hele blandingen utenfor avgiftspliktens omfang. Skattedirektoratet viste avslutningsvis til at det er foreslått endringer som, dersom de trer i kraft, vil medføre at fossilandelen i høyinnblandet biodrivstoff blir avgiftspliktig for CO2-avgift.
