14.02.24
Saken gjelder gjennomskjæring av disposisjoner i forbindelse med rehabilitering av næringslokaler og medfølgende etterberegning av inngående merverdiavgift. Klagen ble tatt til følge - nemda sluttet seg til sekretariatets forslag.
Skattepliktig i saken var et selskap ("Selskapet") som var del av et konsern og som inngikk i konsernets fellesregistrering i Merverdiavgiftsregisteret. Konsernets virksomhet bestod hovedsakelig i salg av finansielle tjenester og konsernet krevde derfor kun fradrag for ca. 10 % av merverdiavgiften på fellesanskaffelser. I forbindelse med oppføring av et bygg som skulle leies ut fra Selskapet til et annet selskap i fellesregistreringen, ble Selskapet meldt ut av fellesregistreringen for så å bli selvstendig frivillig registrert. Som følge av den frivillige registreringen oppnådde Selskapet å få fradrag for inngående merverdiavgiften på byggekostnadene (vedlikehold og påkostning) med en vesentlig høyere fordelingsnøkkel enn om Selskapet hadde forblitt fellesregistrert. Dette var en konsekvens av at arealene ble brukt av samme leietaker i både avgiftspliktig og avgiftsunntatt virksomhet (myldreareal) og slik at de utleide arealene ble ansett fullt ut til bruk i Selskapets avgiftspliktige utleievirksomhet. Selskapet beregnet merverdiavgift ved utleie av bygget i 1,5 år, før selskapet igjen ble innmeldt i fellesregistreringen - som medførte at det ikke lenger skulle beregnes merverdiavgift på utleien (fordi salg mellom fellesregistrerte selskaper ikke anses som omsetning). Selskapet oppnådde med dette fullt fradrag for vedlikeholdskostnader som allerede var blitt fradragsført før (gjen)innmeldingen og en likviditetsfordel fordi fradraget for merverdiavgift på kostnader som utgjorde kapitalvarer måtte tilbakeføres årlig over den resterende justeringsperioden.
Spørsmålet i saken var hvorvidt inn- og utmeldingen av fellesregistreringen, med den konsekvens at Selskapet oppnådde betydelige merverdiavgiftsbesparelser, måtte anses som omgåelse slik at Selskapet skulle etterberegnes merverdiavgift.
Fordi disposisjonene i saken knyttet seg til perioder før omgåelsesbestemmelsen i skatteloven ble gjort gjeldende på merverdiavgiftslovens område (merverdiavgiftsloven § 12-1) ble saken avgjort etter bestemmelsen om ulovfestet gjennomskjæring.
Sekretariatet bemerket innledningsvis at det forhold at Høyesterett ikke hadde anvendt den ulovfestede omgåelsesbestemmelsen på merverdiavgiftsområdet tidligere, ikke nødvendigvis innebar at en slik bestemmelse ikke skulle anvendes. Samtidig ble det presisert at det er høy terskel for gjennomskjæring av disposisjoner med virkning for merverdiavgift.
Som utgangspunkt for vurderingen la sekretariatet til grunn at Selskapets disposisjoner måtte vurderes samlet, som innebar at det måtte være "en nær indre sammenheng mellom disposisjonene og at de inngår som integrerte ledd i en samlet plan". Sekretariatet kom, i motsetning til skattekontoret, til at Selskapet ikke kunne anses å ha hatt en plan om hele handlingsforløpet fra start, og dermed slik at ut- og innmeldingen i konsernets fellesregistrering ikke inngikk som et integrerte ledd i en slik plan. Sekretariatet anså det derfor ikke nødvendig å vurdere om grunnvilkåret for gjennomskjæring var oppfylt. Med grunnvilkåret menes at det hovedsakelige formålet med disposisjonen må ha vært å spare skatt (merverdiavgift).
Sekretariatet gikk deretter videre til å gjøre en totalvurdering av om disposisjonene var i strid med merverdiavgiftlovens formål. Angående disposisjonene som gjaldt inn- og utmelding fra fellesregistreringen la sekretariatet til grunn at slike disposisjoner ikke kunne gjennomskjæres, selv om formålet var å spare merverdiavgift. Videre ga sekretariatet uttrykk for at det ikke var tvil om at utleiere kunne kreve fullt fradrag for merverdiavgift på kostnader til utleie av "myldrearealer", og at et slikt leieforhold i seg selv ikke kunne gjennomskjæres. Det at Selskapet meldte seg ut av fellesregistreringen, for deretter å leie "myldrearealet" tilbake til et av selskapene det tidligere var fellesregistrert med, ble av sekretariatet vurdert som en velkjent og akseptert disposisjon, og at det ikke var noe spesielt ved organiseringen som hadde blitt valgt i dette tilfellet. Det ble i tillegg lagt til grunn at den frivillige registreringen hadde tilstrekkelig egenverdi, altså at det forelå en klar realitet i Selskapets disposisjon om å la seg frivillig registrere.
Sist oppdatert 03.05.24
