23.05.23
Uttalelsen gjelder spørsmål om i hvilke tilfeller det er rettslig adgang etter bokføringsforskriften til å utstede salgsdokument til arbeidsgiver, når tjenesten er ytt til arbeidstaker.
Skattedirektoratet legger til grunn at salgsdokument skal utstedes til det subjektet som inngår avtale om kjøp av varer eller tjenester, eventuelt den fysiske eller juridiske personen vedkommende opptrer på vegne av på avtaletidspunktet etter fullmakt. Advokatfirmaet skal etter dette utstede faktura til arbeidsgiver, når arbeidsgiver har inngått avtale med advokatfirmaet om oppdraget, og dermed har betalingsansvaret for de tjenestene advokatfirmaet har utført. Dette selv om tjenesten rent faktisk er ytet overfor en arbeidstaker. Arbeidsgiver anses som «kjøper» av advokattjenestene iht. bokføringsforskriften § 5-1-1 første ledd nr. 2, jf. § 5-1-2 første ledd.
Hvem som er kontraktspart kan endre seg underveis i oppdragsperioden, ved at det inngås en ny avtale som gjelder fremtidige leveranser. Dersom dette er tilfelle, skal salgsdokumentet utstedes til den nye kontraktsparten fra dette tidspunktet.
Når det gjelder spørsmålet om det foreligger fradragsrett for inngående avgift, bemerker Skattedirektoratet at dette krever andre vurderinger enn hvem som skal angis som kjøper i salgsdokumentet. Et sentralt spørsmål er da både om anskaffelsen er tilstrekkelig dokumentert og om tjenestene (her advokatarbeidet) som merverdiavgiften refererer seg til, er «til bruk i» arbeidsgivers avgiftspliktige virksomhet, jf. mval § 8-1.
Om ytelsens art og omfang, presiserer direktoratet at når salgsdokument utstedes til arbeidsgiver, og rådgivningen er knyttet til ansatte, er det naturlig at det i tillegg til angivelse av emne e.l. for rådgivningen, også fremgår hvem rådgivningen gjelder (ansattes navn).
Sist oppdatert 31.05.23
