10.05.23
Uttalelsen avklarer gjeldende forvaltningspraksis vedrørende muligheten til å kreve tilbakegående avgiftsoppgjør for et avgiftssubjekt som har trådt ut av en fellesregistrering. Spørsmålet ble stilt av Divisjon Innsats i Skatteetaten.
Skattedirektoratet kom i uttalelsen til at et avgiftssubjekt kan kreve tilbakegående avgiftsoppgjør jf. mval. § 8-6 etter uttreden av fellesregistrering.
Problemstillingen ble illustrert med et eksempel: "Et aksjeselskap kalt A AS inngår i en fellesregistrering med andre selskaper. Fellesregistreringen er registrert i Merverdiavgiftsregisteret og er frivillig registrert for utleie av fast eiendom. A AS eier en eiendom der det er pådratt ulike kostnader i forbindelse med utbyggingen av et bygg på eiendommen. Påbegynt bygg er 60 % ferdig. 50 % av aksjene i A AS blir så solgt. Dette medfører at A AS må tre ut av fellesregistreringen. A AS ferdigstiller resten av påbegynte byggearbeider i år 1 (40 %) og inngår leiekontrakter for hele bygget, alle med fullt ut avgiftspliktige leietakere. Alle leietakerne flytter inn i bygget innen 6 måneder fra ferdigstillelsen av bygget. A blir frivillig registrert for utleien. Spørsmålet er om A AS (som eget avgiftssubjekt) har krav på tilbakegående avgiftsoppgjør for inngående merverdiavgift også på de 60 % som selskapet pådro seg mens det inngikk i forannevnte fellesregistrering (et annet avgiftssubjekt)".
I merverdiavgiftslovens § 8-6 første ledd, første punktum heter det at "Et registrert avgiftssubjekt har rett til fradrag for inngående merverdiavgift på varer og tjenester som er anskaffet inntil tre år før registrering i Merverdiavgiftsregisteret (tilbakegående avgiftsoppgjør) …" (Vår understrekning). Spørsmålet som oppstår i denne forbindelse er om avgiftssubjektet som har pådratt seg kostnadene må være det samme avgiftssubjektet som krever det tilbakegående avgiftsoppgjøret etter § 8-6, hvilket er relevant når et selskap trer ut av en fellesregistrering. Ordlyden i 8-6 regulerer ikke dette direkte, og Skattedirektoratet har i sin uttalelse derfor sett hen til lovforarbeider, rettspraksis og forvaltningspraksis for å finne tolkningsbidrag.
Skattedirektoratet viser til formålet bak tilbakegående avgiftsoppgjør i lovforarbeidene, herunder at den næringsdrivende ikke skal belastes merverdiavgiften på anskaffelser til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Det bemerkes også at endring av avgiftssubjekt ikke er omtalt i lovforarbeidene, og at slik endring sannsynligvis heller ikke var noe som ble vurdert av lovgiver. Videre hevder Skattedirektoratet at relevant rettspraksis støtter synet om at fokuset skal rettes mot den materielle retten, ikke den formelle (hvilket avgiftssubjekt som krever det tilbakegående avgiftsoppgjøret).
Skattedirektoratet gjennomgår så relevante uttalelser og viser til Finansdepartementets brev av 13. september 2018, der det ble uttalt at fradragsført merverdiavgift etter hovedregelen i merverdiavgiftsloven 8-1 ikke skulle tilbakeføres som følge av senere inntrådte omstendigheter, som for eksempel uttreden av fellesregistrering. Skattedirektoratet viser også til forvaltningspraksis før 2014, der tilbakegående avgiftsoppgjør ble akseptert for selskaper som hadde trådt ut av fellesregistrering, forutsatt at det var snakk om det samme rettssubjektet.
I oppsummeringen uttaler Skattedirektoratet at dersom det ikke skulle være mulig å kreve tilbakegående avgiftsoppgjør etter uttreden fra fellesregistrering, ville det stride mot merverdiavgiftssystemet og prinsipper lagt til grunn i blant annet lovforarbeidene. I tillegg mener Skattedirektoratet at både rettspraksis og forvaltningspraksis før 2014 støtter tolkningen om at tilbakegående avgiftsoppgjør må være mulig etter uttreden av fellesregistrering.
Sist oppdatert 31.05.23
